Buskerud fylkes økonomi: Dramatisk politisk løftebrudd
Publisert
Sist oppdatert
MENINGER: Jeg trodde ikke at jeg bare etter et par dager skulle få et
så godt eksempel på innholdet i min kommentar om at Drammen dessverre ikke ser
ut til å ha noen «rikspolitiske venner», som bryr seg om byen/kommunen, og
dermed heller ikke om det gjenoppståtte fylket, Buskerud.
De økonomiske kuttene den nye fylkeskommunen nå må
gjennomføre viser med all mulig tydelighet at både opprettelsen av Viken som et
fylke, men ikke minst oppsplittelsen, nærmer seg en gedigen politisk skandale
av uante dimensjoner. De kuttene vi nå ser i kollektivtilbudet i
Drammensregionen er bare begynnelsen på noe som kan bli langt verre, også for
andre tjenestetilbud i Drammen og Buskerud. At fylkeskommunen fremover årlig må
spare inn 300 millioner kroner kommer til å svi.
Reverseringen av Viken fylket ble gjort i Stortinget med
stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og FrP. Alle disse
partiene har Stortingsrepresentanter fra Buskerud.
Etter at den dramatiske budsjettsituasjonen, og de
dramatiske kuttene i kollektivtrafikken ble kjent, forventet jeg, og mange med
meg, at Buskeruds egne representanter hadde vært de først ute med høy stemme å
be regjeringen og kommunalministeren om å tilføre det gjenopprettede fylket,
Buskerud, mer penger.
Men nei da, ingen finner grunn til å ta i denne saken.
Pinlig og useriøst kaller jeg en slik oppførsel. Hva skal Drammen med fiender
nå vi har slike gode venner som Buskeruds egne stortingsrepresentanter, spør nå
jeg?
Senterpartiet var den sterkeste pådriveren for en oppløsning
av Viken og de fikk med seg Arbeiderpartiet i regjeringen på dette. Til tross
for mange grundige dokumenterte advarsler om at det ikke var penger nok til å
drifte det gjenoppståtte Buskerud på en tilfredsstillende måte, lovet de fem
partiene bak flertallet for oppløsningen at vi som innbyggere ikke skulle
bekymre oss for de økonomiske konsekvensene av fylkesoppsplittelsen. I dag ser
vi resultatet.
At FrP med sin stemmegivning i oppløsningssaken har skutt
seg selv alvorlig i foten, er hevet over enhver tvil. Ved sin stemmegivning
trodde de nok at partiet kunne sette inn et slags dødsstøt mot hele det
fylkeskommunale nivået.
I stedet gjør de nå levekårene for veldig mange mennesker i
Drammensregionen betydelig verre. Her kan vi trygt si «at den lure har lurt den
mindre lure» (les SP versus FrP). Hvordan SV og Rødt kan sitte musestille og se på at det blir
foreslått dramatiske kutt i kollektivtrafikken, er jeg spent på å høre om.
Det store paradokset i denne saken er at fylkesordfører Tore
Opdal Hansen fra Høyre, som hele tiden har vært imot oppsplittelsen av Viken,
nå må ta ansvaret for den elendige økonomien i Buskerud. At Hansen i første
omgang, gjennom et brev til kommunalministeren, kommer med en bønn om økonomisk
førstehjelp fordi «økonomien i Buskerud ikke er bærekraftig», skulle vi tro var
noe alle de politiske partiene i fylkestinget kunne stille seg bak.
Slik er det imidlertid ikke. De rødgrønne partiene vil slett
ikke undertegne et slik brev. De vil heller bruke det de kaller «sine egne
kanaler til Storting og regjering».
Jeg frykter at det kommer like lite ut av «disse kanalene»
nå, som det for eksempel gjorde når tidligere AP-ordfører i Drammen og hennes
flertall, gjennom forrige kommunestyreperiode, forsøkte å få til et møte med
sin egen samferdselsminister om veipakken i Buskerudbyen. Det var tale for døve
ører. Frykten er at akkurat det samme vil skje i «de samme kanalene» i denne
saken.
