Oslofjorden: Alvorlige funn i ny tilstandsrapport

ØSTLANDET: En ny tilstandsrapport fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) tegner et alvorlig bilde av økosystemet i Oslofjorden. Rapporten er finansiert av Miljødirektoratet og utarbeidet i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Universitetet i Oslo.

– Med noen unntak utvikler økosystemet i Oslofjorden seg i feil retning, sier Helene Frigstad, seniorforsker i NIVA og prosjektleder for rapporten.

– Samlet viser rapporten at økosystemet i Oslofjorden er under for stort press, og at det er behov for samtidige tiltak på tvers av sektorer for å forbedre tilstanden, sier Frigstad.

For vurderinger basert på Vannforskriften, er økologisk tilstand i fjorden stort sett moderat. Det betyr at tiltak skal gjøres for å forbedre miljøtilstanden. Der det er gjort egne, faglige vurderinger, er status stort sett vurdert til moderat eller dårlig.

Langvarig menneskelig påvirkning

Rapporten peker på at langvarig menneskelig aktivitet har satt tydelige spor på økosystemet. De viktigste årsakene inkluderer forurensning fra landbruk, avløp og industri, langvarig overfiske og bygging i strandnære områder.

I tillegg preges fjorden av nye, fremmede arter – men også av en økende andel arter som forsvinner eller er truet.

– Vi ser en bekymringsfull nedgang i arter som torsk og andre torskefisk, samt viktige marine planter som stortare og ålegress. Samtidig brer lurven og flere fremmede arter seg, noe som utgjør en økologisk risiko for de opprinnelige artene, forklarer Frigstad.

Positiv utvikling enkelte områder

Til tross for det alvorlige bildet, viser rapporten enkelte lyspunkter. Den økologiske tilstanden i indre Oslofjord har vist bedring de siste årene. Det er også en positiv utvikling når det gjelder mange miljøgifter – selv om grenseverdiene for stoffer som kvikksølv og PCB fortsatt overskrides.

– Det siste året har det vært en forsterket innsats for Oslofjorden, særlig for å redusere tilførsel av nitrogen fra jordbruk og avløp, gjennom både nye krav, reguleringer og økte statlige tilskudd. Samtidig ser vi at fjorden fremdeles sliter, og det er fortsatt behov for forsterket innsats over tid før vi kan forvente å få tilbake en ren og frisk Oslofjord. Det tar tid før naturen responderer på endringer. Det er derfor ikke overraskende at miljøtilstanden i Oslofjorden fremdeles ikke er bedre, til tross for at tiltak er i gang, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Kommunene i gang med bedre avløpsrensing

Fire kommuner er i gang med å bygge nye avløpsanlegg med nitrogenfjerning. 16 kommuner har nå fått pålegg om å utrede hvordan de kan fjerne nitrogen fra avløpsvannet.

– Nitrogenet kommer fra urin, og i Ytre Oslofjord havner det omtrent rett ut i fjorden når det ikke er tilstrekkelig rensing. Vi jobber for at flest mulig av de største avløpsanleggene skal ha nitrogenfjerning på plass i løpet av 2030. Dette samsvarer med Norges forpliktelse etter EUs avløpsdirektiv, sier Hambro.

Regjeringen har i 2024 og 2025 til sammen satt av drøyt 100 millioner kroner i tilskuddsmidler, for at kommunene skal komme i gang med å planlegge nitrogenfjerning i avløpsanlegg. Miljødirektoratet delte i fjor ut midler til 35 prosjekter i 52 kommuner fra denne potten.

Hokksund, Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg har igangsatt bygging av nye renseanlegg med nitrogenfjerning. Disse skal være ferdig utbygd i løpet av 2026. Flere kommuner er i gang med utredninger og mulighetsstudier om etablering av felles renseanlegg.

Viktig forbud mot høstpløying

Det er innført forbud mot å høstpløye 60 prosent av kornarealene på østsiden av Oslofjorden, for å redusere tilførselen av nitrogen, fosfor og jordpartikler til fjorden. Lignende miljøkrav ble fra 7. januar i år innført på vestsiden av fjorden, og Innlandet får krav i løpet av våren.

– 43 prosent av nitrogenet som havner i Oslofjorden kommer fra jordbruket. Derfor er påbudene som nå er kommet om å redusere pløying av kornåkere om høsten et viktig tiltak, sier Hambro.

For noen bønder kan de regionale miljøkravene om redusert høstpløying føre til lavere inntekter eller økte kostnader. De siste tre årene har tilskuddene for å kompensere for tapet økt betydelig, med til sammen 170 millioner kroner øremerket fylkene rundt Oslofjorden.

Trenger bedre kantsoner mellom dyrket mark og vassdrag

Innsatsen med å sikre gode kantsoner mellom dyrket mark og vassdrag er ifølge Miljødirektoratets nye rapport for svak. Kantsoner består av gress, busker og trær som danner en barriere mot bekker og elver. Kommunene har redusert antall kontroller med at kravet om to meters kantsone blir etterlevet. Heller ikke statlige etater har tatt sin del av ansvaret for kantsoner. Mange kommuner har tatt til orde for at den påbudte kantsonen bør vært større enn to meter, noe Miljødirektoratet er enig i.

– Kantsoner hindrer fosfor og nitrogen i å havne i vassdrag, de reduserer erosjon av jord ved sterk nedbør, er hjem for mange arter og bidrar til biologisk mangfold. Derfor må innsatsen for å opprettholde gode kantsoner forsterkes, sier Hambro.

Nødvending å begrense fisket

Rapporten understreker at det er nødvendig å begrense fisket i Oslofjorden mer enn i dag. Når det nesten ikke er torsk eller andre toppredatorer i fjorden, får påvekstalger som lurv fritt spillerom til å vokse, og det blir for mye småfisk som igjen spiser opp snegler og småkreps. Det gjør at ålegrasenger og sukkertare ikke holdes friske og rene av snegl og småkreps, noe som skaper ubalanse i fjorden.

Et av tiltakene i tiltaksplanen for Oslofjordplanen er å vurdere begrensinger i tråleaktiviteten. Fiskeridirektoratet la i juni 2024 fram tre alternativer for forvaltningen av fisket i Oslofjorden. Ett av alternativene var å etablere avgrensede nullfiskeområder i Indre Oslofjord, deler av Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker. Nullfiske innebærer også stans i bunntråling. Miljødirektoratet støttet dette forslaget, som nå ligger til politisk behandling.

Tillater for mye bygging i strandsonen

Så mye som 91 prosent av kystkommunene tillater bygging i deler av strandsonen hvor det i utgangspunktet er forbudt å bygge. Forbudet gjelder 100 meter fra strandlinja og inn på land. Praksisen varierer mye mellom kommunene. Mens noen få kommuner ikke gir noen dispensasjoner til å bygge ulovlig i strandsonen, ga enkelte kommuner 26 dispensasjoner i perioden fra mai 2023 til mai 2024.

En rapport statsforvalterne på begge sider av Oslofjorden ga ut fra sommeren 2024, viste at kommunene innvilger dispensasjon i 40 prosent av sakene der Statsforvalteren fraråder dispensasjon.

– Når kommunene i så mye som 40 prosent av tilfellene trosser statsforvalternes råd om å si nei til utbygging i strandsonen, blir det vanskelig for statsforvalteren å gjøre jobben sin med å sikre viktige nasjonale og regionale miljøhensyn, sier Hambro.