#Nyfattig: Jeg er rik. Men ikke på penger.

MENINGER: Jeg er alenemor til 4 barn. 4 barn fra 10-19 år. Det er aktive barn, som vil både spille fotball, danse, kjøre slalom, trene på Sats, ha ubegrensa 5g, se fresh ut, gå på kino og konsert, ha eget busskort, og helst ha det nyeste innen PS5 og mobiltelefon, som de fleste andre norske ungdom. For ikke å snakke om alle treningsklær/sko og alt aktivitetsutstyr som trengs for å drive med idrett…

Tilsynelatende er det ikke synd på oss. Det bildet er jeg opptatt av å opprettholde. Ikke hvis du sammenlikner med familiene på flukt ihvertfall. Jeg har nå fast stilling i kommunen og jeg jobber ekstra som reklamemodell, danseinstruktør, og lukurativt nok ser du meg på TV og sosiale medier every now and then. Jeg har en eksmann som bidrar masse, og han betaler mer enn 50% av utgiftene for barna. Jeg har klart å kjøpe en enhet i et rekkehus. Og driver og pusser opp. Jeg mangler bare noen få møbler nå. Og nye utvendige rør. Jeg deltar i kjørepool til og fra treninger. Jeg møter venninner på café. Jeg drar på konserter og prøver å delta på kulturelle opplevelser. Jeg reiser på ferier og langhelger med venninner. Helt normalt.

Jeg ordner meg alltid. Og det synes ikke at jeg ikke har penger. Jeg er kreativ og hustler fiskeolje og sier nesten alltid ja til alle typer strøjobber. Jeg utnytter «markedsverdien» min til det maksimale. Bytter tjenester, og flakser meg til gevinster og last minute deals på det meste. Jeg har en unik evne til å vise frem Super-Maria, som får til alt, og som alltid har det gøy!

Sannheten er at jeg har -9kr på kontoen to uker i måneden, jeg har ikke har nedbetalt danseavgiften på nærmere 5000kr enda (og semesteret er over om en måned).

Takket være Husbankens velvilje og en god porsjon flaks fikk jeg kjøpt hus. Men jeg måtte ta opp et dyrt forbrukslån for å kunne betale omkostningene. Jeg valgte farge på veggene utifra hva som var på halv pris på Bauhaus. Jeg har hele 7 autosøk på Finn.no-gisbort. Jeg låner stor bil av ekskjæresten til flytting og henting av hittegods på Finn. Jeg kan aldri planlegge en reise, jeg reiser kun hvis jeg finner en 299kr restplass med avreise i morgen. Jeg velger konsekvent det billigste på menyen hvis jeg en sjelden gang går ut. Jeg får noen ganger sponset diverse ting som gjør at jeg har gaver å re-gift. Klær og sko får jeg som regel beholde etter reklameoppdrag. Jeg er kreativ uten at jeg avslører at jeg ikke har råd til «vanlige ting».

Jeg låner alt av sesongutstyr til barna hos Kirkens bymisjon (selv om jeg får himling med øya og forventning om å vippse, fordi jeg ikke ser fattig ut!!!). Jeg må velge internett fremfor tv-kanaler, har ikke råd til begge deler. Snylter på avisabonnement og er den største strømmetjeneste-parasitten du kan tenke deg. Jeg går aldri til frisøren, steller hverken vipper eller negler. Tar aldri hudpleiebehandling eller hårfjerning (selv om det trengs), og jeg kjøper veldig sjelden takeaway!

Jeg gidder ikke engang å nevne strømutgiftene, matvareprisene, den økende vannavgiften osv. Dette har vi hørt nok om…

Når jeg fyller inn på fattigdomskalkulatoren til Kirkens Bymisjon, så lever jeg på 5000kr under fattigdomsgrensa. I MÅNEDEN!!!

Desperate times calls for desperate measures, men det går nok lenge til jeg takker ja til en sugar daddy, eller oppretter en onlyfans-konto.

For jeg får det alltid til. Selv om det koster meg utrolig mye snuing av kroner og ører, så får jeg det alltid til. Og de gangene jeg ikke får det til har jeg et støtteapparat som heter mamma og storesøsteren min.

Samfunnet er bygget opp på at man må være 2 for å leve normalt i Norge i dag. Ofte angrer jeg på at jeg skilte meg. Pga det økonomiske. Hadde vi hatt to inntekter og nesten halvparten utgifter, så kunne vi levd ganske greit. Selv med litt fler enn 2,4 barn.

Men hva er normalt da? Jeg vet at det er ingen menneskerett å gå på kino og ønske å ta med barna sine på innebadet/bowling i ny og ne. Det samme med ferieturer og kulturopplevelser. Det blir ikke feite julegaver i år heller, needless to say. Men er det unormalt å ikke eie skøyter, skiutstyr og tursko til samtlige barn? Er jeg bortskjemt som vil reise og oppleve noe annet enn duene på Bragernes torg? Er det uvanlig å ville ha varm hjemmelaget middag hver dag? Hva er vanlig? Hva er normalt for deg?

Av
Maria Voss
Firebarns alenemor, Drammen