Naturens magi i klasserom og skolegårder
I mars spikret elevene ved Danvik skole sine første pallekarmer og sådde sine første frø. På Hallermoen og Vestbygda smakte grønnsakssuppa, laget på selvdyrkede grønnsaker, bedre enn noen gang. Gjennom prosjektet Grønne Klasserom ser lærerne at elevene og plantene blomstrer side om side.
DRAMMEN: Fra tidlig i vår, gjennom sommeren og utover høsten har elevene fulgt nøye med på alt som spiret og grodd i klasserom, pallekasser og i kjøkkenhager. Elever har plantet og sådd, gravd, vannet og høstet, skriver Drammen kommune på sine hjemmesider.
Samtidig har de regnet, de har lært om hva som skal til for at det gror, jobbet praktisk, sanset, mestret og de har vært i aktivitet. Og som en av flere prikker over i-en, de har laget mat og drikke av grønnsaker og urter de selv har dyrket frem.
Naturen som kunnskapskilde
– Vi ser at elevene får et eierforhold til dette, sier Linda Omre, ansvarlig for Grønne Klasserom ved Danvik skole. Danvik er en av skolene som er ferske i prosjektet, og denne dagen arena for samling av ressursgruppa til Grønne Klasserom.
Elever kommer til så fort hun setter i gang ulike prosjekt ute.
– De er veldig nysgjerrige og ivrige, sier Omre og forteller videre at denne uken har de satt løk, dekket dyrkingskassene med blader og gjort klart til vinteren. Og neste år, da skal det bli enda flere planter og enda grønnere skolegård.
Han tror at elevene oppfatter dette som ekte på et vis.
– Vi gjør noe på ordentlig og skaper noe sammen som lever og vokser. Så dør det og blir borte. Barn er opptatt av sammenhenger og relevans til sitt eget liv når de skal lære nye ting, sier Schau.
Han opplever at gjennom Grønne Klasserom skapes en felles referanse og erfaring som barna kan knytte nye kunnskaper og ferdigheter til.
– Alt gjennom å oppleve. Det skaper ro.
En undervisningsform
Foreløpig er skolene Hallermoen, Danvik, Vestbygda, Brandengen, Konnerud, Åssiden og Gulskogen med i prosjektet Grønne Klasserom, som er finansiert av midler fra Sparebankstiftelsen Dnb.Og flere har skoler har vist sin interesse.
Prosjektleder Inger Grimm, er glad for at flere og flere av skolene i Drammen kommune melder sin interesse for Grønne Klasserom.
– Det er noe som innlemmes i skolehverdagen. Det er ikke noe i tillegg til alt det andre som gjøres på skolen. Å jobbe med Grønne Klasserom-tematikk er i stedet for tidligere teoretisk tilnærming til fag.
Fellsskap og utforskning
Rektorene ved skolene Vestbygda, Hallermoen og Danvik, Monica Haugan, Ingvild Waage og Øyvind Lybæk Hansen mener Grønne Klasserom er en fantastisk måte å jobbe på. Gjennom prosjektet opplever elever læringen som praktisk, relevant, utfordrende, variert og aktiv (også kalt PRUVA ), som er en viktig ambisjon i Drammensskolen.
– Grønne Klasserom er samarbeid, felleskap, kreativitet, utforskning, mestring og naturglede i skjønn forening, sier Ingvild Waage og fortsetter:
– På Hallermoen har vi dyrket alt fra bladgrønt, grønnsaker, blomster og vekster gjennom årstidene, laget meitemarkterrarium og selvvanningssystemer av gjenbrukte melkekartonger. Med et økt fokus på bærekraft og gjenbruk skapes grønne gleder både ute og inne.
På Vestbygda har de syv pallekarmer de har dyrket frem gulrøtter, squash, tomater, sukkererter, solsikker, ringblomster og poteter i. – Elevene har vært med hele veien. De stortrives med det, sier Randi Ebbestad ved Vestbygda skole. Hun er ansvarlig for Grønne Klasserom på Vestbygda.
– Det å ha både blomster og grønnsaker i skolegården gir elevene en helhetlig opplevelse – skjønnhet og nytte går hånd i hånd, og Grønne Klasserom inspirerer til både stolthet og miljøbevissthet, sier Øyvind Lybæk Hansen.
