Drammensbedrifter begynner å bli «kraftige på å bære»

DRAMMEN: Det begynner å nærme seg en generasjon siden noen av verdens fremste økonomer, på Harvard Universitetet i USA, forsket på bedrifters samfunnsansvar, og kunne bevise en overraskende ting: At alt det gode en bedrift gjør, for kloden, for lokalsamfunnet, for landet og for de ansatte – øker bunnlinjen - betydelig.

Årets Bærekraftkonferanse viser at svært mange drammensbedrifter er helt på ballen, og har skjønt det.

Konferansen startet med Bærekraftbarometeret, utarbeidet av Sparebank 1. De har spurt nesten åtte tusen tusen norske bedrifter om bærekraft, og fått svar fra nesten like mange. Og tallenes tale er veldig oppløftende for Drammensregionen: 54% av bedriftene anser bærekraft som strategisk viktig.

Dette er veldig gode tall. Det er opp 12 % bare fra i fjor, og det er over landsgjennomsnittet på 52%.

En av grunnene til de gode tallene her lokalt kan nettopp være det sterke engasjementet som Næringsforeningen i Drammensregionen har hatt for bærekraft i flere år. De har også et ønske om å bistå medlemsbedriftene i omstillingen, som blant annet viser seg i årets arrangement. Herborg Maria Børve Rasmussen har vært ansvarlig for konferansen, og er veldig godt fornøyd:

- Det kommer stadig nye krav, så bærekraft er noe vi blir nødt til å forholde oss til, før eller senere. Og da prøver vi å gi innsikt, og hjelpe de lokale bedriftene til tilpasse seg en stadig mer komplisert verden, sier hun.

- Hva vil du trekke frem fra dagen som gjorde mest inntrykk på deg?

- Jeg synes det var veldig bra å få innblikk i de lokale bedriftene som ble presentert, som har utmerket seg innenfor ulike bærekraftmål. De er foregangsfigurer for andre, og viser hvordan det kan gjøres. Og så var Mesta-foredraget veldig spennende, sier Børve Rasmussen.

De flinkeste i klassen

De 130 fremmøtte fikk se videopresentasjoner av lokale bedrifter, som hver for seg har imponerende resultater å vise til. Miljø Norge, som holder til i Lier, kom på den geniale ideen å resirkulere brannslukkingsapparater i 2020. Etter det har det tatt helt av.

Tidligere ble brannapparater kastet i bosset når de var blitt for gamle. Nå får de et helt nytt liv i Lier. Men konferansier Knut Skeie Solberg som hadde vært på besøk på bedriften trakk også frem et minst like viktig fortrinn: Den sosiale bærekraften i bedriften.

COO Per Inge Haugan i Miljø Norge fortalte at de har et veldig sterkt fokus på å skape et godt arbeidsmiljø.

- Vi har ansatte fra en lang rekke land, men har så langt aldri opplevd en konflikt mellom noen på arbeidsplassen, sier Haugan.

Den andre lokale bedriften som ble videopresentert, var Loe Betongelementer på Steinberg. Sentral i å bygge opp et helt unikt arbeidsmiljø der, er HMS-leder Vidar Utne. Men sjef vil han ikke kalle seg.

- Vi har en veldig flat struktur hos oss – det er ikke gutta på gølvet og folkene i ledelsen. Vi vil at alle skal føle seg likeverdige, og godt ivaretatt.

Loe-bedriften har også et årelangt fokus på mangfold, og har blant annet gitt arbeid til flyktninger fra Ukraina. En av dem ser vi på videoen er i full sving med å produsere betongvegger. Denne herren er ikke mindre enn en rakettforsker, men hos Loe er det tydelig at han stortrives, og smiler strålende.

Vidar Utne kan opplyse om en veldig stabil og dyktig arbeidsstokk.

– Mange av flyktningene har en veldig høy arbeidsmoral med seg fra hjemlandet. Der er det ikke pauser med mobiltelefonen – de står på i ett hele dagen. Og de trives godt hos oss – vi deler stadig ut 25 og 30-års klokker, forteller han.

- Kvinner er svaret på alt

Foredraget med størst wow-effekt var av Metha Marie R. Leonhardsen fra Mesta, hvor hun er utviklingssjef. Mesta er anleggsdelen av Statens Veivesen som ble skilt ut som eget selskap i 2003. Med humoristisk vri fortalte hun om et selskap som har gått fra skikkelig bånn til topp på kort tid, med ett genialt grep.

- For noen år siden gikk det så dårlig med Mesta at staten ville selge hele selskapet. Men så var det ingen som ville kjøpe, sier hun med et stort smil, og latter fra salen. Hvor uinteressant er det mulig for et anleggsfirma å bli, liksom? Tydeligvis, totalt uinteressant. Veier24 skriver at staten prøvde å selge Mesta fra 2014 frem til 2019. Prisen ble kraftig redusert år for år, til ingen nytte. Til slutt var det en modig beslutning som snudde skuta, forteller Leonhardsen.

- Mesta ansatte en ny administrerende direktør. Det var ikke en mann, hun var ikke ingeniør, hun hadde aldri jobbet med veier. Marianne Røren var jurist, og kom fra jobb i en bank.

En helt ny kost

- Røren endret hele rekrutteringen til selskapet, og mente at vi trengte ikke vei-folk for å lede vei-folk.

Leonardsen viser slides med den nye rekrutteringskampanjen. «Er du den sykepleieren som vil bli vår nye fagleder», og andre med tilsvarende budskap, med bilder av kvinner med stålhjelm. Selskapet gikk fra mannfold til mangfold.

- Søknadsmengden økte med 1700%, og hele 43% av søkerne var kvinner. Allerede året etter var nedgangen snudd, og etter det har det bare gått oppover. Det er når du ser begge kjønn du får de beste kandidatene, sa Leonardsen.

Og det å øke kvinneandelen har gitt åpenbare resultater. Mesta er ikke lenger til salgs. Fokuset på å få flere kvinner inn i anleggsbransjen og et større mangfold ledet til at Mesta tok kontakt med konkurrerende anleggsbedrifter, og inviterte dem til samtaler. Det resulterte i opprettelsen av nettverket Diversitas i 2019, hvor Leonardsen ble styreleder. De største anleggsbedriftene i landet er med, og målet er å øke kvinneandelen til 20% i løpet av de neste fem årene.

Hva er bærekraftig utvikling?

Begrepet oppsto i 1987 med Gro Harlem Brundtland. Hun var den gangen leder for FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling. De utga en rapport som senere har blitt kalt Brundtland-rapporten. Begrepet fikk verdens oppmerksomhet, og begrepet ble oversatt til engelsk som «Sustainable development».

Begrepet definerte den gangen tre områder for bærekraftig utvikling: 1) Klima og miljø, 2) Økonomi og 3) Sosiale forhold. Kort sagt vi må løse klimakrisen, vi må ha en økonomi som vokser på grønn vekst, og vi må sikre at mennesker har et godt grunnlag for et anstendig liv.

Med årene har FN utvidet bærekraftmålene til dagens 17 mål.

Hvorfor er bærekraft lønnsomt?

Økonomiprofessorene ved Harvard kom med denne enkle forklaringen, som forskningen viste:

Moderne mennesker ønsker å jobbe i gode bedrifter. De trives best i bedrifter som tar grønne valg, som hele tiden jobber med å redusere sitt eget miljøavtrykk. De stortrives når bedriften har fokus på sosial bærekraft og har bevisst politikk på mangfold. Folk blir stolt av bedriften når den inviterer inn de som ikke helt har lykkes i livet. Folk som trives på jobben, bruker mye av sin fritid til å snakke om jobben sin – altså skryte. Det bidrar til et omdømme-boost som ingen reklamekampanjer kan matche. Folk som er glad i arbeidsplassen sin gir også ekstra tilbake, og yter ofte mer enn arbeidsgiver forventer.

Og de aller best kvalifiserte fagfolkene ønsker å jobbe i en bedrift med godt omdømme. Det viser seg også at kunder blir også påvirket av trenden i tiden. Kundene vil mye heller handle varer hos en bedrift de har hørt mye godt om, som både tar grønne valg og har et godt omdømme på arbeidsmiljø. De som vil tape i konkurransen er bedrifter som sakker akterut, som bidrar til å forringe jordkloden og ødelegge for alle oss som bor her. Bedriftseiere som tror at penger brukt på å få folk til å trives er penger tapt, har misforstått tiden.

LES OGSÅ:

Grønn Gründer-prisen 2023: Vinneren får hundreåringer til å trene

På første møte i Næringsforeningen: - En god dag for en innflytter!