Masseslagsmålet i Drammen viser at deler av fotballkulturen er ute av kontroll
Publisert
Sist oppdatert
KOMMENTAR: Sist lørdag oppsto det masseslagsmål både på og utenfor
banen i forbindelse med kampen mellom Strømsgodset og Rosenborg. På banen var
det spillere og støtteapparatet fra de to klubben som føk i tottene på
hverandre, mens det i området fra Drammensbadet og bort til Strømsø Torg ble
fysisk håndgemeng mellom store politistyrker med hunder og supportere, og
supportere seg imellom. Det var ikke pene bilder som ble vist fra slagsmålene,
og det tok ganske lang tid før politiet fikk roet ned
situasjonen. At politiet i det hele tatt må stille mann- og kvinnesterke
for å hindre de verste utslagene, av det jeg på vanlig godt norsk vil kalle
«pøbelopptreden», er bare tragisk.
Som politisk kommentator (idrett er også politikk) er jeg
ikke ukjent med å tråkke inn i små og store minefelt, men de detonasjonene, som
jeg har opplevd hittil, blir trolig bare små kinaputter i forhold til det jeg
nå beveger meg inn i. Som tidligere daglig leder i Strømsgodset Toppfotball AS
burde jeg kanskje holdt meg unna, men fristelsen blir for stor. Jeg ønsker
selvfølgelig Godset høyest mulig opp på eliteserietabellen. Jeg ønsker laget
all mulig fremgang, og jeg ønsker fulle tribuner og god stemning på Marienlyst.
La det ikke være tvil om det.
Likevel må det være lov å påpeke bekymringsfulle forhold
omkring den såkalte supporterkulturen, eller for å være mer presis - ukulturen,
som jeg ser omkring Godset og andre klubber i Norge. Beklageligvis ser
det nå ut til at selve klubben (Strømsgodset) også godtar en utvikling ingen
vil være tjent med. At klubben i skrivende stund (02.04) i en sak på sin
hjemmeside, der de sammen med sponsor DT, karakteriserer det som skjedde på
Marienlyst som lørdagens folkefest, og helt unnlater å ta avstand fra de tumultene
som oppsto etter kampen, er ikke til å tro.
Når en fotballkamp går over i et masseslagsmål, har dette
ingen ting med «folkefest» å gjøre, selv om over 8000 tilskuere var tilstede på
Marienlyst.
Spørsmålet er hvor mange av disse 8000 som kommer igjen på
neste kamp? Hvor mange barnefamilier tør å ta med seg sine barn på
arrangementer der de ikke kan være sikre på at det ikke oppstår masseslagsmål
ved utgangen?
Hvilke signaler sender overskrifter som «Masseslagsmål både
på og utenfor banen» til barn og ungdom som ønsker å søke kameratskap og
felleskap i fotballen?
Her i Drammen og i pressen ellers har det vært dørgende
stille etter lørdagens «masseslagsmål». Min ærbødige påstand er at hadde dette
masseslagsmålet skjedd i forbindelse med et annet arrangement, enn en
fotballkamp der Strømsgodset ikke var involvert, hadde nok dekningen
blitt en helt annen. I denne saken har alle kritiske røster abdisert.
At fotball er følelser blir brukt av noen som en
unnskyldning for at det kan skje uheldige ting i forbindelse med kamper. Etter
min mening er dette rett ut sagt tull. Følelser kan aldri rettferdiggjøre vold
eller andre ulovligheter.
Heldigvis ser jeg at den norske landslagshelten fra VM i
1998, Ketil Rekdal, er opptatt av problemstillingen. Før helgens åpningsrunde
uttalte han til TV2 «at deler av supporterkulturen i fotballen er ute av
kontroll». Han advarer mot svenske tilstander også i fotballNorge, og sier at
dette er noe vi for all del må unngå her i landet. Måtte flere sterke
personligheter, både i og utenfor fotballen, være like tydelige som Ketil
Rekdal.
At Strømsgodset velger å kalle lørdagens hendelser,
både på og utfor banen på Marienlyst for en folkefest, går på troverdigheten
løs.
Tillit bygges som kjent i millimeter, men rives i kilometer.
Kanskje noe å tenke på både for deler av supportermiljøet og ledelsen i
klubben.
