Liers Akershus-flørt er et meningsløst utroskap
LEDER: Blod er tykkere enn vann! Det er på tide at Lier-politikerne løfter blikket og innser at tilhørigheten til Drammen og Buskerud er viktigere enn en forbigående kollektivsprekk i kjølvannet av Viken-oppløsningen.
Det siste drammensregionen trenger nå, er en situasjon hvor gode naboer og samarbeidspartnere plutselig blir motstandere som følge av Liers frierferd til Akershus-ordførerne med banale uttalelser som at «man kan være tjent med å flytte». Man shopper ikke rundt med fylkestilhørighet og kaster veletablerte samarbeid på båten hver gang det måtte dukke opp et skjær i sjøen.
En ting er «historie og tradisjon» som det runger over stadion på Gamle Gress - noe annet er geografien, som innebærer at grensa mellom Lier og Drammen, uansett vil gå «midt i byen» på Nøste og tvers gjennom den nye sykehustomta på Brakerøya. Det er et uadskillelig naboskap og fellesskap man ikke får på Romerike, Follo eller hvor som helst ellers på andre siden av Lieråstunnelen og Oslofjorden, steder vi her rundt Drammensfjorden ikke har noen relasjon til. Hvis vi spør to naboer i Tomineborgveien om logikken i at de skal tilhøre hvert sitt fylke med de konsekvensene det medfører, tror jeg svaret gir seg selv.
Et «felles bo- og arbeidsmarked» er allikevel trukket fram som det «grenseoverskridende» argumentet for Liers tilknytning mot Oslo Vest, men selv om en del liunger har naturlig arbeidsplass østover mot Asker, Bærum og Oslo, har de også dette til felles med hele stor-Drammen, og forøvrig alle forsteder rundt alle hovedstader i hele verden. De jeg kjenner på «utpostene» Lahell og Lierskogen jobber imidlertid alle i Drammen, og føler at de sogner mot Drammen og ikke motsatt - som de fleste liunger gjør. For å bringe noen faktabaserte argumenter til torgs om tilhørighet kan man jo eksempelvis nevne at SSB inkluderer cirka 12.000 innbyggere i Lierbyen, på Nøste, Jensvoll, Lierstranda og Gullaug i «tettstedet Drammen».
Det pendler forøvrig langt flere fra Drammen til Oslo og Akershus daglig enn det gjør fra Lier, men det betyr overhodet ikke at drammenserne av den grunn plutselig føler en trang til å søke seg mot identitetsløse askerbøringer eller bærumsfolk slik det kan virke som om Lier-politikerne tror om sine innbyggere. Snarere tvert imot, vil jeg påstå. Reiseveien vil også forbli den samme og toget eller bilen ta nøyaktig like lang tid uavhengig av hva det står på skiltene langs veien.
Om Lier kommune absolutt ønsker å bli del av et større fellesskap, vil det eneste naturlige være å slå seg sammen med Drammen
Drammen er fylkeshovedstaden i Buskerud og det naturlige tyngdepunktet vest for Oslo, og ansvarsbevisste drammenspolitikere som ser områdeutviklingen i et større perspektiv har vært kjapt ute og skutt ned forslaget om at Drammen bør følge samme vei som Lier nå tar til orde for. Fylkesordfører Tore Opdal Hansen gjør så godt han kan for å tviholde på sin Lier-kollega, og selv om han har en krevende jobb utifra rent økonomiske forutsetninger akkurat nå, kan han og drammensordfører Kjell Arne Hermansen tilby noe som ikke bare kan måles i penger: Storbyfordeler (Drammen er landets 5. største tettsted), et veletablert interkommunalt samarbeid og en følelse av historisk stedstilhørighet. Veien bør også på flere måter være kortere for en Lier-ordfører til fylkeshuset i Drammen enn til Oslo hvor Lier antagelig havner langt bak i køen.
Om Lier kommune absolutt ønsker å bli del av et større fellesskap og bygge en sterk region, vil det eneste naturlige være å slå seg sammen med Drammen, som det sammenhengende byområdet det er for både innbyggere, næringsliv, transportårer, jernbane, sykehus, helsepark, fjordbyutvikling - og fotballfans. Det siste kan man naturligvis kimse av, men fotball handler på samme måte som stedstilhørighet, om identitet. Og identitet og tilhørighet er noe man støtter lojalt opp om i både «gode og onde dager».
Så ta en ny prat med Hermansen alene på neste Godsetkamp, du Kivle - og la deg inspirere når liungene i Godsetunionen (de er verken på Nadderud eller Åråsen) bak Norges vakreste kommunevåpen synger «Sammen er vi sterke»: Jeg er sikker på at invitasjonen fra Drammen fortsatt står ved lag - og at Tore Opdal Hansen mer enn gjerne påtar seg jobben som Kirsten Giftekniv hvis Lier ønsker å formalisere ekteskapspakten!
Følelser, herunder (ekte) kjærlighet, er viktigere enn om det står Brakar eller Ruter på busskortet når innbyggerne blir spurt hvor dem hører hjemme. Lier kommune bør konsentrere seg om å være lojale mot Buskerud i en vanskelig periode, og pleie vennskapsbåndet med storebror Drammen fremfor å skrape på dørene i Asker og Bærum. Jeg anbefaler Kivle å pugge dette refrenget til neste besøk på Marienlyst:
Vi står i sammen. På samma lag. Vi deler seire. Og bitre nederlag. Sammen er vi sterke. Og vanskelige og slå. Byen er Drammen. Og drakta er blå. Det har vært motgang. Tomrom og savn. Vi har profiler. Helter og store navn. Stjerner vil komme. Stjerner vil gå. Byen er Drammen. Og drakta er blå. Vi har historien. Vi er stolte og blå. Vi har triumfer. Minner og leve på. Tider vil komme. Tider vil gå. Byen er Drammen. Og drakta er blå.