FILMANMELDELSE: «Ghostland»
Skrekk med et ess i ermet
«Ghostland» er full av de velbrukte klisjéene i sjangeren, men har samtidig et ess i ermet som gjør at den føles annerledes.
Publisert
Sist oppdatert
FILM: Søstrene Beth og Vera flytter sammen med sin franske mor Pauline (Mylène Farmer) til det ytterste av utkantstrøk du kan komme i USA, til et gammelt skrekkvennlig hus som de har arvet etter sin tante Clarisse.
Det går ikke lang tid før grusomheter tar plass, og en brutal kamp på liv og død oppstår når noen dødbringende inntrengere gjør sin entré.
Skrekkeffekt
Etter den bestialske åpningen begir filmen seg inn i en verden av «våkne opp-øyeblikk», hvor offeret stadig våkner opp etter marerittaktige hendelser. Man undrer seg over motivet og man føler det hele bare er designet for skrekkeffektens skyld.
Som seer blir man straks litt motløs, og tror at det bare er en ny film som spiller på de samme gamle elementene i en altfor oppbrukt sjanger.
Men det er da filmen utspiller sitt ess. De underlige handlingsmønstrene og alle oppvåkningene gir plutselig mening i en brutal virkelighet.
Utfall
«Ghostland» er en skrekkfilm som, på tross av at den bruker alle klisjeene i boka, likevel klarer å tilføre noen originale twister på dens ferd gjennom et altfor velkjent farvann.
Det gjør at den hever seg over gjennomsnittet i en sjanger uten altfor mye kreative nyskapning.
