«Skjelvet»: Mens Oslo raser, imponerer filmen

FILM: I 2015 kom «Bølgen», hvor den lille bygda Geiranger innerst i Geirangerfjorden ble regelrett utslettet av en tsunami. Nå, tre år senere, sliter geolog Kristian Eikfjord (Kristoffer Joner) med dårlig samvittighet for ikke å ha varslet om tsunamien i tide.
Han sliter med etterdønningene av et mentalt sammenbrudd, og har trukket seg vekk fra familien. Etter han oppdager at en kollega av han har omkommet i en ulykke, ser han flere tapte anrop på telefon sin, fra samme person som har en skremmende teori om Oslos geologiske tilstand.

Estetisk og riktig

Regissør John Andreas Andersen gjør godt nytte av sin bakgrunn som filmfotograf og jobber veldig estetisk med bildekomposisjonen.
Når handlingen er rolig og tidkrevende, holdes kamera for det meste i ro med en langsom klipperytme. Når intensiteten øker, øker også klippefrekvensen. Kamera blir mer aktivt og håndholdt. Det samme gjelder musikken, som øker i takt og styrke. Det skaper en estetisk dynamikk som kler filmen godt.

Tålmodig oppbygning

Høy standard

Produksjonsverdien i filmen er imponerende. Effektene holder forholdsvis høy standard, og det er ingen tvil om at det er Oslo som skjelver. Lyddesignen holder også høyt nivå og tviholder på intensiteten.

Filmen må derfor sies å ha fått mye ut av pengene på effektsiden, da det like godt kunne vært hentet fra en Hollywoodfilm med astronomiske budsjetter å rutte med.

Mektig imponerende

«Skjelvet» er imponerer stort, og den oppnår hva få etterfølgere klarer - nemlig å overgå originalen i kvalitet. Historien er spennende og troverdig nok til at man tror hva man ser på.
Karakterene fungerer godt, og har nok kjøtt på beinet til at man bryr seg, selv om den eldste sønnens handlingsforløp føles noe bortkastet.
Filmen har også litt hastverk med å avslutte, men det er småtteri når alt skal summeres opp. Underholdningsverdien er uansett meget høy!
LES FLERE FILMANMELDELSER HER