FILMANMELDELSE: «Solo: A Star Wars Story»
Legendariske «Han Solo» går solo - og får store sko å fylle
Den legendariske karakteren Han Solo fra det mektige Star Wars-universet går solo og får sin egen film.
Publisert
Sist oppdatert
FILM: «Solo: A Star Wars Story» tar plass en stund før handlingen fra «Star Wars: A New Hope» tok sted.
Vi følger en ung Han Solo, og hans kamp om overlevelse i en galakse preget av lovløse tilstander. Han må stadig inngå allianser med tvilsomme moralskye karakterer, hvor ingen kan stole på noen.
Kunstneriske uenigheter
Filmens fødsel har ikke vært helt uten sine problemer og kontroverser. De opprinnelige regissørene Phil Lord og Christopher Miller, mest kjent for «Legofilmen» forlot filmen etter uenigheter med produsent Kathleen Kennedy og medforfatter Lawrence Kasdan, om hvilkeN vei filmen skulle gå kunstnerisk sett.
Uten at noen fasit for hvorfor foreligger offisielt, går det rykter om uenigheter rundt manuset og at de lekte for mye med dialogen og oppfordret til å improvisere mer. De ble derfor erstattet av Hollywood-ringreven Ron Howard kun tre uker før filmingen var ferdig. I følge ryktebørsen, filmet Ron Howard åtti prosent av filmen på nytt, noe som offisielt aldri helt har blitt bekreftet.
Oscarvinner
Ron Howard har uansett ene og alene fått regikreditten for filmen. Han er ingen hvem som helst og har en lang liste med blockbustere på sin godt over 35 år lange regikarriere med muligens «A Beautiful Mind» som sitt eget personlige høydepunkt siden den brakte han en Oscarstatuett for beste regi.
Noen av hans andre høypunkter inkluderer også «Flammehav», «Apollo 13» og «DaVinci-koden». Han er ellers kjent for å lage robuste produksjoner uten de store utskeielser.
Store sko å fylle
«Solo: A Star Wars Story» er andre historien ut, etter «Rogue One: A Star Wars Story», som følger sin egen agenda i forhold til de opprinnelige filmene og deres tidslinje. Her blir vi introdusert for flere ikoniske personer i ny innpakning.
Umeritterte Alden Ehrenreich spiller tittelkarakteren Han Solo, som tidligere har blitt udødeliggjort av Harrison Ford og fått legendestatus som en av de mest ikoniske filmkarakterer i filmhistorien. Det er selvsagt store sko å fylle, om ikke umulig. Alden Ehrenreich prøver alt han kan, men dessverre føles det aldri overbevisende.
Snarveier
Manuset, som er kreditert Lawrence Kasdan (medforfatter på tidligere Star Wars-filmer samt Indiana Jones) og Jonathan Kasdan, har sine tydelige svakheter. Enkle ting blir underforklart med stadige nødreplikker, eller at det alltid er en som vet best. Dramaturgisk tar filmen stadig snarveier, og historien i seg selv føles stadig rotete og flyktig.
Musikken høres konstant, og innimellom hører vi utdrag av komponist John Williams ikoniske «Star Wars»-hymne kamuflert i ny musikk fra John Powell. Det bidrar til å føle tilhørighet til det mektige «Star Wars»-universet.
Foto oppleves litt varierende. Det er overraskende diffust til tider, spesielt i starten, hvor det virker som man går i en konstant tåke, og man sliter med å stille fokus. Så glimrer den til andre steder, med noen fantastiske actionsekvenser.
Skuespillerensemblet består av en håndfull etablerte skuespillere med selveste dragonlady Daenerys Targaryen, Emilia Clarke, fra «Games of Throne» med på laget. De utfører sine dåder på en tilstrekkelig måte, uten at det føles som de overanstrenger seg, muligens med unntak av Alden Ehrenreich. Selv alltid severdige Woody Harrelson agerer litt på autopilot.
Ikoniske karakterer
Det er uten tvil mye som skurrer på flere nivåer i «Solo: A Star Wars Story». Den sliter med å komme seg ut av skyggen fra tidligere filmer, spesielt for de nye skuespillerne som trer inn i ikoniske skikkelser. Det føles bare ikke som det er de samme karakterene man følger, men et sett med nye - med hederlig unntak av Chewbacca.
Hvis man imidlertid ser bort fra Han Solos opprinnelse, klarer å fjerne tankene fra tidligere filmer og ser på filmen som en isolert hendelse, så er den stappet med en forholdsvis høy underholdningsverdi tross sine tydelige svakheter.
Man opplever at man befinner seg i en «Star Wars»-film, men dessverre uten den samme sjarmen som tidligere filmer har skjemt oss bort med.
