FILMANMELDELSE: «Ready Player One»
Klassisk og leken Spielberg-film
«Ready Player One» gir en herlig nostalgi-tripp inn i åttitallets popkultur, og er en film utenom det vanlige.
Publisert
Sist oppdatert
FILM: Året er 2045 og verden er et tøft og lite gjestfritt sted å bo. I den dystopiske byen Columbus, i delstaten Ohio, bor Wade Watts (Tye Sheridan). Han er en tenåring med utpregede virtuelle egenskaper som sammen med sine freak-venner møtes i den virtuelle verdenen, Oasis.
Her kan du nemlig være hvem som helst, gjøre hva du vil og dra hvor som helst - bare din egen fantasi setter grenser. Men det er selvsagt ikke uten risiko, og alt har sin pris.
Og den risken øker når skaperen av Oasis, Halliday (Mark Rylance) dør, og legger igjen et såkalt påskeegg i spillet. Ting kompliseres ytterligere da finneren av dette påskeegget får adgang til den ultimate prisen, nemlig hele skaperens formue. Dette tiltrekker horder av spillere, men også store mektige selskaper med sjofle hensikter og uendelige med midler i jakten på påskeegget.
Utenom det vanlige
Manuset er basert på boka med samme navn fra 2011, skrevet av Ernest Cline som også har vært med å skrive filmmanuset sammen med Zak Penn (The Avengers).
Regien er ved ingen ringere enn Steven Spielberg, hvis filmmeritter ikke trenger noen nærmere introduksjon. Her har han igjen funnet det lekne humøret hvor han nærmest går tilbake til sine røtter, og gir oss et actioneventyr utenom det vanlige. Hans trofaste samarbeidspartnere bak kamera er med, og den eneste forandringen er at hans komponist John Williams er byttet ut med Alan Silvestri grunnet Williams forpliktelse ovenfor et annet prosjekt. Resultatet er uansett et imponerende skue som visuelt bombarderer oss med konstant uttrykk.
Den har dessuten noen sjarmerende karakterer og en verdig antagonist i Ben Mendelsohn, selv om hans mørke side er tonet noe ned. De unge skuespillerne med Tye Sheridan i spissen overbeviser med sin lekne tilnærming.
Det er umiddelbart Mark Rylance, i sin tredje Spielbergfilm, stjeler showet som den sjenerte og mystiske Halliday. Han har en herlig nedtonet stil som samtidig har nyanser som gir det ekstra lille og tilfører enda en dimensjon til historien.
Gåsehudfaktor
«Ready Player One» er en film som befinner seg mer i den virtuelle verdenen enn i den virkelige, og derfor inneholder mer animasjon en live-action. Det er en kompleks historie å følge selv om hovedplottet i seg selv er forholdsvis enkelt. Det er masser av lag innad i handlingen som hver har sin agenda.
Filmen er dessuten proppet med referanser til åttitallet, og tiårene som omkranser det. For oss som er oppvokst på den tiden gir alle referansene en ekstra dimensjon og en nostalgisk blikk som enkelte steder i filmen fremprovoserer gåsehudfaktoren.
Gilde for filmnerder
«Ready Player One» har blitt en således vellykket film, med alt av ingredienser som sannsynlig vil glede enda mer ved annen og tredje visning. Filmen er rett og slett en bankett for filmnerder, som samtidig har nok av krutt å fyre av for de som ikke tar referansene.
Det føles allerede som en klassisk Steven Spielberg film som inneholder alle hans kjente kvaliteter, overlesset med ingrediensene for en utsøkt filmatisk opplevelse.
