Forhistorisk hai fenger ikke

FILM: «Megalodon» kaster seg ut av startblokkene med et dramatisk redningsoppdrag hvor dykker og marinekaptein Jonas Taylor (Jason Statham) står ansvarlig.

Ting går ikke helt etter planen, og kommer hurtig ute av kontroll da en gigantisk skikkelse skaper dødbringende problemer. Fem år senere må en fordrukken Jonas Taylor atter en gang konfrontere sine demoner i et nytt redningsoppdrag - muligens forårsaket av en såkalt «Megalodon», en forhistorisk hai på 21 meter.

Trang fødsel

Dette har vært en produksjon som har hatt en veldig trang fødsel, og vært av og på de siste tjue årene.

Store navn både foran og bak kamera har kommet og gått, og til slutt endte Warner opp med rettighetene og fullførte produksjonen med Jon Turtelaub som regissør. Turteltaub har filmer som «National Treasure 1 & 2» og «Trollmannens læregutt» som sine meste kjente filmer til dags dato på CV-en, alle for øvrig med Nicholas Cage i hovedrollen. Denne gangen er Nicholas Cage blitt byttet ut med den rendyrkede actionhelten og tidligere landslagsstuper Jason Statham.

Store sko å fylle

Regissøren har en klassisk tilnærming til filmfaget, dropper nymotens filmelementer og fokuserer mer på statiske og storslåtte bilder, med en dynamisk klipperytme som er lett å orientere seg i. Lyden er høy, og musikken gjennomgående klassisk, noe som fungerer greit til å bygge opp en viss spenning.

Det er ekstremt tydelig at «Haisommer» er inspirasjonskilde både for filmen og boka som filmen er basert på. Det er store sko å fylle, og «Megalodon» er dessverre ikke i nærheten av å få til det.

Overdrevet

Filmen skranter for mye i alle lag, men aller mest på manussiden. Den ene klisjeen følger den andre, uten at det blir brukt for hva det er verdt. Replikkene føles til tider unaturlige, og altfor alvorstynget. Regien føles slapp, og effektene meget variert i sin utførelse.

Alt er så overdrevet, så drøyt til tider, at det er synd at de ikke har det mer moro med innholdet. Tonen blir for seriøs, og humoren altfor sporadisk og egentlig mest fraværende for en slik type popcornfilm. Den mangler lettbentheten og den harmløse humoren en slik film bør inneha.

Samtidig er ikke filmen spesielt spennende, da oppbygningen er minimal og temmelig forutsigbar. Karakterene er dessuten papirtynne, og man bryr seg nevneverdig lite hver gang noen blir ofret for å fylle matkvoten til en alltid sulten og glupsk forhistorisk hai.

Tapt mulighet

Resultatet blir en slags fattigmanns «Haisommer», uten det meste av ingrediensene som gjorde «Haisommer» til en klassiker. Det er tull og tøys fra ende til annen, hvor klisjeene treffer like ofte som neste offer blir slukt.

Det kunne jo i utgangspunktet vært oppskriften på en meget severdig opplevelse, hadde ikke alvoret trumfet all den harmløse moroa en kunne hatt.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER