Hva gjør vi når rådmannens faktagrunnlag er åpenbart feil?

MENINGER: For en kommune som skal sette etikk og transparens høyt, er det avgjørende å verne om innbyggernes tillit til politikk og forvaltning.

Sett ut fra vår erfaring, er Drammen kommune i ferd med å få et enormt demokratisk problem. Dette kommer til syne når vi saumfarer rådmannens forslag til utvikling og bruk av barnehage- og skolebygg i kommunen.

«Et godt sted å leve». Det er visjonen politikerne og rådmannen i Drammen kommune har for byggingen av Nye Drammen, inkludert gamle Nedre Eiker og Svelvik. Visjonen skal omfatte alle livsfaser for innbyggerne.

Det er lite som tyder på at vi er på en utelukkende faktabasert vei mot mål.

Forvrengning av fakta, i forskjellige saksframlegg og kunnskapsgrunnlag, fjerner tillit. Vi har sett det gjentatte ganger fra kommuneadministrasjonen. Politikerne må ha et solid, faktabasert grunnlag for å fatte vedtak.

Da er det krise når rådmannen presenterer misvisende dokumenter eller utelater helt vesentlig informasjon.

De samme politikerne har vært med på å vedta boligutviklingen i kommunen. Nettopp tallene for boligutvikling er ett av eksemplene som ikke er i nærheten av å samsvare med det rådmannen presenterer i sitt forslag til handlingsplan for utvikling og bruk av barnehage- og skolebygg som i disse dager er ute på høring.

Vi som har jobbet gjennom fem år for oppgradering av et forfallent nærmiljøanlegg på Åskollen, en svært nødvendig utvikling for å møte boligutvikling og befolkningsvekst, har påpekt misforholdet over lang tid.

Våger man seg på kritikk av rådmannen i Drammen, kommer gjerne påstander om konspirasjonsteorier. Men vi har lest det meste av sakspapirer. Og vi undres på hvor mange andre som opplever det samme fra kommuneadministrasjonen. I saker de brenner for. For det er som oftest ild som skaper røyken man ser.

La oss se på nok et konkret eksempel: Rådmann Enger har bedt politikerne om at den tidligere vedtatte byggingen av ungdomsskole og flerbrukshall på Åskollen, som til nå trolig har kostet skattebetalerne et tosifret antall millioner kroner, skrinlegges for godt.

For å få til dette er det presentert et kunnskapsgrunnlag som tar for seg fremtidig bruk av skole- og barnehagebygg. Rådmannen foreslår en plan der administrasjonen står fritt (!) til å velge nærskole for kommunens elever, dersom den egentlige nærskolen blir full.

Her er rådmannen på kollisjonskurs med Opplæringsloven §8-1. Denne loven sier at alle barn har rett til å gå på sin nærskole, og nærskolen defineres, i hovedsak, av geografisk avstand. Videre foreslås det å bygge på eksisterende skoler, fremfor å bygge nye. Dette bereder grunnen for en av landets største ungdomsskoler på Marienlyst. Vel å merke når alle andre ungdomsskoler i kretsen Gulskogen, Marienlyst og Galterud er fulle.

Om du lurte: Dette eksempelet omhandler absolutt alle skolekretser i Drammen kommune. Dette er IKKE bare en Åskollen-sak. Det åpner også for det som rådmannen i Drammen kommune lenge har tatt til orde for - sentraliserte storskoler og barnehager.

I kunnskapsgrunnlaget, som nå er ute på høring, tas undergravingen av fakta til et nytt nivå:

Rådmannen legger tall per 01.01.2020, som lener seg på enda eldre tall (2016), til grunn for boligutviklingen i kommunedelene. Politikerne bes fatte vedtak basert på at det skal bygges 100 nye boliger på Åskollen og i Skoger øst innen 2025.

Faktum er at det i dag foreligger godkjente byggesøknader for hele 282 boenheter i kommunedel 9, hvorav 232 på Åskollen. Det forventes at første byggetrinn på Lolland, med 114 boenheter, vil få klarsignal i løpet av våren 2023.

Samlet er det lagt opp til en boligutvikling med cirka 600 nye boliger i kommunedel 9 innen 2025. I tallgrunnlaget for nedslagsfeltet til Marienlyst, kommunedel 7 og 9, varierer antall nye boliger fra 600 til 5600 frem mot 2030. Det vil si at det er en reell mulighet for at rådmannens anslag har en feilmargin på hele med 5000 boliger, dersom markedet ønsker boligene.

Glassverket idrettshall er en del av Åskollen skole. I Drammen Eiendoms vurdering av tilstandsgraden på skolebygg, er idrettshallen meldt inn som del av skolens totalareal. Men hallen er, gjennom litt byråkratimagi, trukket ut i vurderingen av tilstandsgrad. Dermed oppnår skolen i sin helhet tilstandsgrad “0 – Meget god”.

Det faktum at hallens økonomiske etterslep ble anslått til 31,5 millioner kroner allerede i 2019, nevnes ikke i rådmannsdokumentet. Drammen kommune sto den gang på trappene til å kjøpe hallen av Glassverket IF. I Drammen Eiendoms årsberetning for 2019, står det å lese:

“Hallen er fra 1992 og har et betydelig vedlikeholdsetterslep hvilket medfører at den har behov for en full rehabilitering. Det er dårlig tak, og dårlig fasade med råte og oppsprekking. Videre er de tekniske anleggene nedslitte. Slik Drammen Eiendom vurderer det vil en nødhjelp hvor kun det aller mest nødvendige utbedringer koste i størrelsesorden kr. 8,0 mill. Da tas tak, deler av fasader og tiltak i bygget for å opprettholde sikkerheten”.

Dette er bare toppen av Åskollen-isfjellet av byråkratiske krumspring. Så kjære politikere; ikke kom i ettertid og si at dere ikke ble advart på våre barns vegne.

Av
Ståle Frydenlund
Stephan Jacobsson

LES OGSÅ:

Hvor er ambisjonene for Åskollen?