Ukens kinopremierer

Lærerværelset: Oscar-nominert rystende skolethriller

Denne tyske filmen som viser skolesystemet fra sin verste side blir beskrevet som en intenst spennende thriller. Carla er en nyansatt mattelærer i sin første lærerjobb på en ungdomsskole. Hun er idealistisk og engasjert, i motsetning til en del av de andre lærerne. Det oppstår et problem med tyverier på skolen. Skoleledelsen beskylder en helt uskyldig elev, som Carla oppfatter er rasistisk motivert. Hun setter i gang med å leke detektiv for å finne den skyldige.

Når hun finner den skyldige, er det noen elever som setter i gang en svertekampanje mot henne. Mens en skulle tro at kolleger støtter kolleger som blir utsatt for sånt, opplever hun isteden at flere begynner å mistro henne. Og dermed er en veldig mørk ball begynt å rulle, som viser en skrekk-side av skolesystemet.

Filmen har fått en lang rekke priser, og er nominert til Oscar for beste utenlandske film. Den har fått 96% på Rotten Tomatoes, og beskrives som en thriller med Hitchcock-intenst drama og spenning.

Immaculate: Nonne-skrekk for viderekomne

Cecilia er en ung, amerikansk nonne, som er dypt hengiven til troen. Hun drar til et kloster i Italia for å gå helt opp i tjenesten. Men dette klosteret huser mange hemmeligheter, og ikke helt overraskende når italiensk kristentro er temaet, så er det også ganske mye skummelt. Og Cecilia møter mennesker som kanskje tror på den kristne guden, men kanskje tror de litt på han i underetasjen også.

Immaculate betyr ren og uplettet, og kan brukes om mangt som er prikkfritt, men det brukes alltid om jomfru Marias unnfangelse – som var helt uberørt av celler på avveie. Og under over alle undere; plutselig er Cecilia også blitt svanger – helt mirakuløst. Og dermed er hele helv….e i gang.

Filmskaperne sier at slutten er noe seerne kommer til å snakke om i alle tider fremover. Men enkelte anmeldere skriver at filmen var skrekkelig som skrekkfilmer skal være, men at slutten ikke var så overraskende og rystende som det ble lovet. Mye tyder uansett på at det er en film for de mest hardbarkete skrekk-erfarne kinogjengerne. Mye skrik og skrål blir det i alle fall.

Filmen har fått femten års aldersgrense, begrunnet med at den har en gjennomgående angstskapende stemning, og flere blodige og kraftige skrekk-effekter. Kanskje de som bestemmer disse tingene like gjerne burde dratt frem 18-års kortet?

Et hjerte er alltid rødt: Dokumentar om rockebandet Imperiet

Imperiet startet som et kjellerband i Sverige i 1983, og så tok det av – og etter hvert helt av. Bandet fikk en eventyrlig opptur og suksess, både nasjonalt og internasjonalt. Det taklet bandmedlemmene etter hvert veldig dårlig. Suksessen ble starten på nedturen, som ble brutal.

I denne dokumentaren får vi se autentiske opptak fra åttitallet, og intervjuer med bandmedlemmene om hva som skjedde og hvorfor det gikk som det gikk. Og hva de engasjerte seg i politisk, som fikk deres røde hjerter til å banke.

Imperiet spilte inn syv studio-album før de ble oppløst i 1988. De ble ett av åttitallets største svenske rockeband, og filmen følger dem på turné i Mexico, Cuba og Nicaragua – med blant andre Michael Wiehe.

Filmen har fått tolv års aldersgrense, fordi der er scener som ikke passer for barn.

Boy kills world: Veldig mye blod og splash

Noen liker denne sjangeren også – den hvor hele handlingen er at folk blir drept i nærkamp fra første til siste øyeblikk, og veldig mange hoder blir slashet i to av sverd eller andre greier. Og dermed spruter blod og hjernemasse til alle kanter, mens helten er på vei til neste hode. I denne sjangeren konkurrerer de om hvor mye ketchup som går med til å lage filmen. Denne her skal visstnok ligge godt an.

Bill Skarsgard er sønnen til sin veldig berømte og anerkjente skuespillerpappa Stellan Skarsgard. I denne filmen har Bill hovedrollen som Boy, en ung mann som ble foreldreløs som liten gutt, da skumle folk tok livet av foreldrene hans.

Boy har mistet både hørselen og tale-evnen, og blir samlet opp av en mystisk mann som lærer ham alt om marshal arts. Når han er fullt utlært er han klokkeklar for hevn.

New York Times skriver at i denne filmen må en virkelig ta hatten av for alle stunt-mennene, for de får virkelig jobbet. Og med så mange som sloss og dør i filmen, er det en hel hærskare av stuntmenn. Men Bill får skryt han også, for å spille gjennom en film hvor han ikke kan hverken høre eller si noe. Men kanskje han ikke trenger disse sansene, til det han har satt seg fore? Her er det hender og sverd som gjør det meste av snakkingen – og de snakker høyt.