Liten, uprentesiøs godbit

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: A Real Pain
Sjanger: Drama/Komedie
Regissør: Jesse Eisenberg
Manus: Jesse Eisenberg
Medvirkende: Kieran Culkin, Jesse Eisenberg, Jennifer Grey, Will Sharpe, Kurt Egyiawan, Liza Sadovy
Sensur: Alle
Spilletid: 1t. 30 min.
Terningkast: FEM

FILM: Benji Kaplan (Kieran Culkin) sitter og venter på flyplassen, mens hans stressede fetter David Kaplan (Jesse Eisenberg) prøver å nå flyet. De skal gjenforenes og reise til Lublin i Polen, for å hedre sin nylige avdøde bestemor. Her skal de delta på en guidet tur over flere dager, der Polens jødiske kultur er hovedtema.

Dette setter premissene for et dysfunksjonelt forhold mellom to forskjellige fettere, der vennskapet blir konstant satt på prøve når spenningen mellom dem stiger mens de trasker rundt blant Lublins ulike historiske turistmål. I kjølvannet av dette blir også det resterende reisefølget sugd inn i omstendighetene.

Strake motsetninger

Jesse Eisenberg har regissert og skrevet en liten godbit av en film, der plottet mer eller mindre er fraværende, og all fokus er rettet på karakterene. Regien er uprentesiøs og ganske lavmælt, som sentrerer på samspillet mellom de to hovedpersonene og interaksjon med resten av ensemblet.

Skuespillet er nedtonet og holdt meget realistisk der karakterenes feil og dysfunksjonalitet får rom til å stige til overflaten. Kieran Culkins karakter Benji stjeler det meste av showet, på både godt og vondt, filmatisk sett. Benji er en karakter som Culkin ofte spiller; en sjarmerende, men samtidig spydig, ærlig og litt slesk person uten noen form for filter. Det gir selvsagt rom for masse konflikter underveis. Noe som er en effektiv motsats til hans fetter David, som nærmest er hans strake motsetning.

Skuffelser og oppturer

Foto holder en nærmest dokumentarisk tilnærming, med en naturlig og enkel lyssetting som opprettholder en fargepalett som aldri forsøker å fargelegge Lublins til tider grå fasade. Manuset holder en meget nøktern dramaturgi, der filmens handling jobber mot det klimatiske møtet med bestemorens hus i siste akt. Det er selvsagt kun et enkelt mål for å frembringe de underliggende personlige konfliktene og livets mange skuffelser og oppturer underveis.

Reisen frem til det, med utviklingene og vendepunktene av hovedkarakterenes sinnstilstand og sin søken etter å finne mening i sin egen eksistens, er hovedfokuset. Men selv om filmen har et konstant underliggende alvor, så har den hele tiden tilsnitt av ulike humoristiske observasjoner av ulike menneskelige handlinger. 

Effektiv

Lydbildet er sparsommelig, akkompagnert av en like beskjeden bruk av musikk. Den eneste musikken som blir brukt er av Polens mest kjente pianist og komponist Frédéric Chopin, som komplimenterer filmens underliggende tensjon på en effektiv måte.

Fremdriften generelt er forholdsvis langsom, uten at det noen gang føles kjedelig. Selv om redigeringen tar seg god tid på enkelte scener, klipper den likevel effektivt videre til neste scene før dødtiden inntrer.

 Ukomplisert

“A Real Pain” er en ukomplisert film, som fremmer de menneskelige gode og dysfunksjonelle sider, og vennskapet mellom dem. En film som dyrker sin enkelhet der alvoret til stadig blir krydret med subtil og mørk humor. En sjelden film i dagens filmlandskap, som føles kledelig upretensiøs og fremfor alt meget severdig og underholdende på en underfundig måte.

Som en kuriositet fikk filmen nylig to Oscar-nominasjoner, for beste birolle til Kieran Culkin og beste manus til Jesse Eisenberg.