Fremtids-skrekk fra virkeligheten

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Praying for Armageddon
Regissør: Tonje Hessen Schei
Sjanger: Dokumentarfilm

Sensur: 12 år

Spilletid: 1t. 37 min.

Terningkast: SEKS

FILM: Det kunne vært noe å riste på hodet av, om det ikke var dødsens alvor – til å bli vettskremt av. For de som har dette som sak nummer 1 å jobbe for, utgjør ett hundre millioner mennesker i USA – de evangeliske kristne. Og enda verre? De har ikke bare støtte av de øverste politiske lederne i USA – ledelsen utgjør også tilhengere av Dommedag. Og ingen har kunnet bli president i USA de siste tiårene uten evangelistenes støtte.

Det som skal til for at Dommedag skal komme så fort som ønsket, er at Israel utrydder alle palestinerne. Eller i alle fall fordriver dem fra deres land, slik at israelerne er i hele det landet som Gud lovet dem i bibelen. For først da vil Jesus komme tilbake.

Dette er en spesielt skrullete variant av kristendommen, og det er veldig få kristne i Norge som sverger til den. Ledende kirkelige kretser i Norge står for det motsatte – at man ikke skal hjelpe Gud med å oppfylle eventuelle profetier. De ser også Jesus mer som fredsfyrsten, hyrden, han som sa at Guds rike hører alle barn til. Mens for evangelistene er Jesus en kriger som skal komme tilbake og drepe nesten hele verden. Denne drepingen vil de være med på – på Jesus sitt lag.

Norsk regissør

Filmen har klare likhetstrekk med dokumentaren Til Kingdom Come, som ble laget av israelske Maya Zinshtein i 2020. Men denne er bare enda litt mer skremmende. Regissør Tonje Hessen Schei er prisbelønt fra før, men for denne filmen har hun vunnet topp-prisene i dokumentarfestivaler i en rekke land.

Åtte år har norske Hessen Schei brukt på research, sammen med fotograf Michael Rowley. Hun følger en motorsykkelgjeng som ønsker å være helt fremme med Jesus når den store kampen kommer. Den betyr slutten på alle som ikke tror – jøder, muslimer, buddhister – hele gjengen. Rett i fortapelsen.

Milliardindustri

TV-evangelist John Hagee har på et par tiår blitt kanskje USAs mektigste mann. Han startet organisasjonen Christians United for Israel. De har donert milliarder av dollar til det israelske militæret.

Målet deres roper Hagee ut for millioner seere på TV: Å få Israel til å knuse palestinerne, og dermed få i gang den store apokalypsen som gjør at Jesus vil komme tilbake. For da skal Jesus drepe alle unntatt de som hjalp til med å få helvetet i gang – som Hagee og hans tilhengere. Alle israelerne kommer til å dø – de er bare verdiløse brikker evangelistene trenger for å få Jesus tilbake. Palestinerne er selvsagt enda mer verdiløse.

For hvert bombeangrep på Gaza blir det jubel i TV-forkynnelsen – det er et skritt på veien.

Ingen motgift

I tillegg til en rekke priser, er også anmeldelsene helt topp – «En film som tar fra deg nattesøvnen». Amerikanske Variety skrev: «Filmen viser den galskap det er at vi legger vår fremtid i hendene på politikere som ikke ønsker at det skal bli noen fremtid». De nevner bare én felles minus ved filmen: At regissøren ikke gir oss oppskriften på motgiften. Hvordan skal vi komme ut av galskapen, få verden på rett kjøl igjen? Det fristet å gi filmen en femmer fremfor en sekser fordi den hadde denne åpenbare mangelen.

Motkreftene er med i filmen: En enslig tidligere evangelist, som forteller hvor farlig bevegelsen er. Men han har ingen folkemengde bak seg. Vi møter en rabbi i Israel, som er jøde, men er helt sikker på at den Jesus han kjenner til, aldri ville stilt seg bak en slik maktmisbruk som den israelske staten utøver mot palestinerne. Han mener at USA sin støtte ikke vil gi det israelske folket noe annet enn en evig krig.

Rabbien har heller ingen bak og rundt seg. Han blir banket opp av israelske ulovlige bosettere. Og så har vi den enslige idealistiske gravejournalisten, som reiser land og strand rundt og stiller de rette spørsmålene. Det ser ikke ut til at han har noen bak seg han heller.

Vi savner veldig andre stemmer – motvekter. Finnes det ingen Olof Palmer lengre? Er det ingen politikere, i Europa, i Norden, i Norge, med holdning og anstendighet, som regissøren kunne ha funnet? Ingen som vil protestere på Israels okkupasjon, som bare har blitt verre og verre?

Eksistensielle spørsmål

Det er det verste å måtte innse, da, at det er ingen motbevegelse mot evangelistene i USA, som utgjør makteliten i landet. Der er ingen motvekt i Israel, mot regjeringen som nå dundrer løs på de uskyldige barna på Gazastripen. Der er ingen politikere i Europa som har en ryggrad. Det er ikke en mangel ved filmen – det er en mangel med verden. Sekseren er velfortjent, for en uhyre god film, og også fordi regissøren er norsk, og i konkurranse med en verden av amerikanske dokumentarskapere, som ikke har laget en sånn film.

Kanskje evangelistene allerede har fått sitt høyeste ønske oppfylt – at vi er på full fart mot slutten? Ikke fordi Jesus kommer tilbake, men fordi de har skapt en situasjon som det ikke kan komme noe godt ut av?

John Hagee, som ønsker alle palestinerne døde, stopper ikke der – i tilfelle det ikke var nok armageddon til at Jesus kom tilbake. Han roper høyt, til millioner av tilhengere, at Gud kommer til å utradere hele Russland. Han kommer til å utradere hele Iran. Så nå vet vi hva det neste kan bli.

Om du lurer på hvorfor USA støtter alt Israel gjør mot sivile på Gaza, og hvorfor de ikke er det minste interessert i noen stans i bombingene, så bør du se denne filmen. Det som skjer i Gaza er bare begynnelsen.