Energi-overdose

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Deadpool & Wolverine
Regissør: Shawn Levy
Manus: Ryan Reynolds, Shawn Levy, Rhett Reese, Paul Wernick, Zeb Wells
Medvirkende: Ryan Reynolds Hugh Jackman, Morena Baccarin, Rob Delaney, Karan Soni, Matthew Macfadyen, Emma Corrin
Sensur: 15 år
Spilletid: 2 t 7 min
Sjanger: Action/Komedie/Superhelter
Terningkast: TRE

FILM: Tiden der mektig Marvel Studios virket ufeilbar og spyttet ut den ene hit-en etter den andre har definitivt nådd sin kulminasjon, og er nå i senere tid havnet i fritt fall med den ene miss etter den andre.

Filmene har gradvis blitt dårligere med late og gjentatte plott, og som et resultat av det har inntektene falt faretruende. Stagnasjonen er kritisk, og studioet har avsluttet mange nye prosjekter i desperasjon etter å finne tilbake til sin vinnerformel.

Mye av fremtidene sies å ligge i hvilken mottakelse “Deadpool & Wolverine” får blant fansen. Den har blitt hypet over lang tid nå, og endelig skal de to populære antiheltene bære en felles film sammen. Sånt gir rom for forventninger der mye ligger i potten.

Kan “Deadpool & Wolverine” redde Marvel-universet, og snu den negative trenden? Hvis det er opp til meg å vurdere, så vil jeg definitivt si NEI. Denne filmen er ingen messias, det er altfor mye rot med en supertynn historie med altfor mange svakheter. Den lener seg altfor mye på sine to karakterer det komiske samspillet, derav Deadpools konstante referanser til tidligere filmer med en innside-humor som tenderer mot en langsom overdose.

Mye støy

Filmen er selvsagt ikke uten visse humoristiske elementer med enkelte sekvenser av ypperste underholdningsverdi. Dosene er derimot ineffektivt sortert. Man går tidlig lei. Det blir for mye støy, og for lite substans, og gjentagende til det kjedsommelige.

At Ryan Reynolds går all-in i sin rolle som Deadpool er det ingen tvil om. Det samme kan man si om Hugh Jackman og hans karakter Wolverine. En rolle han har hatt i nesten 25 år nå, som han egentlig tok et verdig farvel med i den meget vellagede filmen “Logan” (2017). Likevel følte han tiden var moden for et comeback. Nå skal det sies at han har blitt forsøkt overtalt av Ryan Reynolds i tidligere "Deadpool" -filmer, og til stadig på sosiale medier. Til slutt klarte vel ikke Jackman å motstå, sammen med antagelig en meget anseelig sum av dollars.

Nå spiller han en alternativ versjon av Wolverine hentet i en alternativ tidslinje. For vår tidslinje er i ferd med å kollapse, ettersom en viktig person som sørger for stabilitet for denne tidslinjen er død. Dette forårsaker nemlig en nedsmeltning av systemet, som deretter sakte vil gå i oppløsning og slutte å eksistere. Det høres like idiotisk som det oppleves, all den tid vi lever i en verden hvor ingen er udødelige.

Uhøytidelig voldsorgie

Historien har brukt hele fem manusforfattere til å komme opp med plottet. Et plott som foruten tidslinjen handler om en deprimert Wade Wilson, også kjent som Deadpool, som sørger over tapet av sine nære venner. Han blir så motvillig bortført til en annen kosmisk verden av Mr. Paradox (Matthew Macfadyen), som kan formidle at han trenger hans hjelp med å stabilisere de allerede nevnte tidslinjene. Da trenger de også hjelp fra en alternativ og relativt motvillig Wolverine.

Filmen ruller så videre hvor de fort strander i en slags tidslinjenes skjærsild som blir styrt av den mektige Cassandra Nova (Emma Corrin). Her trenger de hjelp av gamle kjente og glemte helter for å komme tilbake til den sanne virkeligheten. Enkelte steder virker det også som om de finner opp historien underveis.

Det er ganske så meningsløst og selvmotsigende, noe også hovedpersonen “Deadpool” gjentagende bryter den fjerde veggen og henvender seg mot publikum og kommenterer. Til tider virker det som alle fem manusforfattere bidro med hver sin historie, der de så har sydd sammen de beste ideene til en rotete usammenhengende historie. At ting ikke alltid gir mening er ikke så nøye, all den tid vi kan døyve fornuften med endeløse gags og one-linere.

Filmen er forøvrig stappet full av cameos, hvor tidligere kjente dukker opp i mer eller mindre viktige roller. Det er også forholdsvis mye sentimentalitet og selvmedlidenhet, spesielt fra de to hovedpersonene til å være en film av denne typen. En uhøytidelig voldsorgie.

Ingen begrensninger

Shawn Levy, er en meget produktiv regissør, som har noen solide (“Free Guy”, “Real Steal”), noen middelmådige (“Natt på museet” - triologien, “The Adam Project”) og noen helt forferdelige filmer (“Den Rosa Panteren” (2006), “Dusinet fullt”) på sin mangfoldige portefølje. Han har ingen egenartet stil, men en ganske så generisk stil. Det er likevel solid, og oversiktlig utført. Men her faller han litt for Reynolds sjarm, og klarer ikke helt å begrense seg.

Lydbildet er høyt, og støyende med masser av splatterelementer. Det er mye bruk av popmusikk fra ulike tidsperioder, hvor spesielt Madonnas “Like a Virgin” utpreger seg. Skuespillet er muntert, der skuespillerne ser ut til å trives med sine karakterer. Filmen antagonist, Cassandra Nova, føles som en karakter de kunne brukt mye mer. Hun forsvinner fort i mengden av de nærmest uendelige mengder med cameoer.

For de innvidde

Resultatet er en to timers actionkomedie, med masser av underholdende scener, satt sammen til et rørete sammensurium av dramaturgiske snarveier som ikke alltid gir mening. Har du ikke sett eller lest tidligere filmer og tegneserier, mister du fort mye av forbindelsen, da mesteparten av humoren er basert på tidligere referanser.

Det skal sies at enkeltstående scener er ekstremt underholdende, men helheten faller fort sammen. Du blir konstant bombardert av vittige ingredienser som ikke klarer å dosere de riktige målene, som gjør opplevelsen til slutt ganske så utmattende og trøttsom. I stedet for en filmatisk høy følelse, ender det opp med energisk overdose.