En ekstrem mental utfordring

FILMANMELDELSE

Originaltittel: Gæsterne
Sjanger: Thriller/Skrekk

Regissør: Christian Tafdrup

Manus: Christian Tafdrup & Mads Tafdrup

Medvirkende: Morten Burian, Sidsel Siem Koch, Fedja van Huêt, Karina Smulders, Marius Damslev, Liva Forsberg

Språk: Dansk, Nederlansk, Engelsk

Sensur: 15 år

Spilletid: 1t. 37min.

Terningkast: FEM

FILM: Etter en ferie i Toscana, blir en dansk familie kjent med en tilsynelatende jovial familie fra Nederland. Vel hjemme etter endt ferie får danskene en invitasjon om å komme ned til Nederland for en drømmehelg, som blir fremstilt nærmest som paradis.

Det går imidlertid ikke lang tid før paradis viser seg å være noe helt annet, og små ubehagelig øyeblikk eskalerer raskt til noe mye mer skrekkinngytende.

Særegen fortellerteknikk

Regissør Christian Tafdrup henter mye inspirasjon fra regissører som har sine egne særegne fortellerteknikker, som blant annet Ruben Østlund (The Square), Stanley Kubrick (Ondskapens hotell) og Ari Aster (Hereditary), som er eksperter på å fremme ubehaget langt utover det hvite lerretet.

Skuespillet fra hele ensemblet i «Speak No Evil» er upåklagelig utført. De ulike karakterenes forskjellige nivå av autoritet som ligger i deres væremåte, oppleves meget troverdig og naturlig i en tilnærmet unaturlig situasjon. Selv om motivasjon ofte er mangelvare eller ikke alltid er like overbevisende fremstilt i slike filmer, inkludert her, så oppleves det likevel nogenlunde akseptabelt på grunn av filmens tone.

Forstyrrende elementer

Manuset tør å tenke utenfor boksen, og faller ikke for fristelsen å gå de vante stier. Derfor føles filmen meget uforutsigbar. Dette selv om man raskt får en anelse av hva som kommer, men ikke alltid når eller hvordan det kommer. Noe som gir en effektiv uro som seer.

Musikken som er mikset forholdsvis høyt har en overveiende bruk av blåseinstrumenter. Den brukes ivrigst utenfor de ubehagelige scenene. Den er faktisk mest brukt i transport-scenene, som gir det et ekstra element av oppbyggende uhygge.

Foto holdes statisk og tett, med et nært fokus som får bakgrunnsomgivelsene til å forsvinne, og dermed et effektivt element for å bygge opp spenningen. Ikke alt blir lyssatt, og forsvinner i mørket. Det brukes for å bygge opp en intens atmosfære og paranoia hvor alt kan skjule seg i mørket. Redigeringen står i stil, og liker lange tagninger som dveler ekstra på de forstyrrende elementene.

Uutholdelig

Dette er en film som muligens har noen underlige handlingsmønstre fra hovedkarakterene, og som kanskje oppleves underlig passiv når ting eskalerer - men som igjen kan rasjonaliseres av en sjokkartet respons.

Personlig kjente jeg ubehaget bygge seg sakte opp, ble mer og mer intenst for så å bli nærmest uutholdelig. Slutten gjorde ikke ting noe bedre, og etterpå lurte jeg på hva jeg egentlig nettopp hadde bevitnet.

Dette var ingen typisk skrekkfilm som sådan, men mer en ekstrem mental utfordring, som krevde en del å bivåne, skal jeg være helt ærlig. Samtidig opplevdes det så friskt, annerledes og guffent, at man bare måtte se skjebnen til karakterene. Man ønsker virkelig at det skal gå dem godt, og det i seg selv er en meget god egenskap å inneha i en film.

Utfordrende opplevelse

«Speak No Evil» er en meget utfordrende opplevelse, som tørr å gå uvante veier. Mye av stemningen skapes av atmosfæren i rommet, som vokser frem av det ukomfortable forholdet mellom karakterene.

Filmen har noen få småting som snyter den fra perfeksjon, som noe tynn motivasjon for noen litt for passive karakterer. Ellers er den meget særegen og frisk i uttrykket, som etterlater seg et ubehag langt utenfor kinolerretet.