Årets julefilmer – første juledag

Bukkene Bruse i badeland: Den aller første Bukke-filmen er her! 

Bøkene til Bjørn F. Rørvik og illustratør Gry Moursund har blitt klassikere for en hel generasjon av barn, siden den første, den med badelandet, kom i 2009. I dag er det ikke alle barn som kjenner originalen, om de tre bukkene Bruse som skulle til seters og gjøre seg fete, som ble samlet av Asbjørnsen og Moe på midten av attenhundretallet. Men alle kjenner de tre bukkene som ikke vil møte trollet, og derfor drar på badeland i stedenfor.

Bøkene er oversatt til en rekke språk, og selger i hundretusenvis. Nå kommer den aller første filmen, som er laget av folkene bak bl.a. Dyrene i Hakkebakkeskogen og Folk og røvere i Kardemommeby – Qvisten Animasjon.

Mottakelsene har vært litt blandet – begeistringen er ikke i taket, men det skyldes litt ulike ting hos de som melder. Noen mener det går for fort, andre for sakte, noen at det mangler ditten eller datten. Felles for anmeldere er at de er voksne folk, så de bør en gjerne ikke høre noe særlig på i dette tilfellet. Om badeland-boken skriver en mor at hun har lest den tre hundre ganger for sine barn. Denne skribenten måtte lese én side (den med rusjebanen) tyve-tredve ganger etter hverandre for det første barnebarnet, før vi kunne bla videre. Barns appetitt på Rørvik-Moursund-bukkene er umettelig. Så en bør vel bare ta alle små med seg og la dem få se, og si sin egen mening – er filmen like gøy som boken? Og blir den en klassiker for alle barn?

Selv om trollet er et troll, er det ikke skummelt, og filmen har ingen aldersgrense – den passer for alle. Varer i 70 minutter.

Aquaman and the Lost Kingdom: Kongen av Atlantis er tilbake

Aquaman er tilbake etter fire-fem år, like hardtslående som før. Alle skuespillere er med igjen, i alle de samme rollene. Aquaman har blitt konge over Atlantis, og samtidig blitt familiefar og småbarnspappa. Og så kommer den slemme Black Manta og vil drepe Aquaman og hele hans familie. Det blir det slåsskamper av. Filmen kommer også i 3D og 4X, og proppet med effekter er det åpenbart valg nr. 1 for alle som har ventet på oppfølgeren. Ellers beskriver distributøren filmen enkelt og greit: «Denne superheltfilmen har scener med voldsomme effekter og actionvold. Den får derfor 12 års aldersgrense». Filmen varer i to timer.

(Aquaman har førpremiere 20. desember).

Konvoi: Norsk krigsfilm fra virkeligheten

Da Tyskland angrep Sovjetunionen under andre verdenskrig, måtte de allierte bistå for å hjelpe. En konvoi med krigsmateriell ble sendt fra Island, i retning Sovjet, hvor også norske skip var med. Konvoien hadde eskorte av fly som beskyttet mot tyske angrep.

Underveis ble konvoien splittet opp, og vi følger et enslig lasteskip med unge menn som plutselig må stå i kampen mot den tyske krigsmakten, helt alene og uten støtte fra noen kant.

Filmen er basert på virkelige hendelser.

Ender på eventyr: Farefull ande-ferd mot nye horisonter

Dette er en helt ny animasjon av selskapet som laget the Mario Bros-filmen, Grusomme meg og mange flere. Historien er kanskje litt usannsynlig, men realisme skal vel ikke være et poeng i barnefilm. Her er det en gjeng med søte og morsomme ender som har et godt liv ute i naturen, til noen begynner å kjede seg. Og finner ut at de må legge ut på en reise mot nye horisonter, for å oppdage hva annet som finnes her i verden. Istedenfor å bare bli hjemme og ha det bra.

Men spenning og nye erfaringer finner de til gangs – når de kommer til storbyen. Her møter de by-erfarne fugler, som lærer dem det de trenger for å overleve i storbyen hvor farer lurer på alle kanter.

Filmen har en del skumle scener, så den har fått seks års aldersgrense.

The Old Oak: Hyperaktuelt om innvandring

The Old Oak er en trivelig, klassisk pub i en litt sliten by i Nord-England. En gang var det en blomstrende gruveby – det er den ikke lenger. Puben er et viktig møtepunkt for byen, hvor de deler sorger og gleder, men pubeier TJ sliter økonomisk, og lurer på om han må gi opp og stenge dørene.

En dag ankommer en gruppe syriske flyktninger som har fått opphold i byen. Det blir stor oppstandelse, og befolkningen deler seg langs den kjente aksen: «De har mistet alt – vi må ta godt imot dem», kontra «Vi har så lite fra før, vi har ingenting å gi til noen». Pubeier TJ blir venner med Yara, en av de unge flyktningene. Sammen setter de seg fore å prøve å bygge broer mellom fastboende og flyktninger.

Filmen har fått strålende mottakelser, hvor hjertevarm og rørende bare er begynnelsen. Den er høyaktuell og full av fremtidshåp: regissør Ken Loach viser at empati kan vekkes i de hardeste hjerter, og at samfunnet kan bli bedre for alle når man overkommer motsetningene.

Høstgule blader: Sjarmerende finsk romanse

I gamle dager var finske filmer noe som gikk på NRK om torsdagene, og de var alltid like triste. Finsk film har endret seg 180 grader med årene – noe denne perlen av en kjærlighetskomedie viser. Filmen fikk juryprisen i Cannes, og utropes som nærmest et filmatisk mirakel. Den ligger på 98% score på Rotten Tomatoes, hvor den får bare superlativer, ingenting å trekke for – den skulle åpenbart ha fått en klar 100%.

Industriarbeideren Holappa møter Ansa, som nettopp har mistet jobben på supermarkedet. Det handler om mennesker i en litt grå og trist arbeiderklassevirkelighet, hvor utfordringene står i kø. Regissørens budskap er at om livet ditt er trist, jobben er dårlig og lønnen verre, er det én løsning som kan løfte alt og skinne lys over tilværelsen: Ekte kjærlighet.

Og ekte kjærlighet er jo ikke uten lidelse. Men lidelse er også en følelse, og det liker vi - som en anmelder på Rotten skriver: «Av alle filmene som har kommet i 2023, er dette den med mest menneskelig og tilfredsstillende smerte». Og samtidig går smerten hånd i hånd med humoren i denne filmen: «Store mengder tørrvittig humor på Sahara-ørken-nivå», skriver NRK Filmpolitiet.

Anyone but you: Humoristisk sommerromantikk

Bea og Ben er to unge, pene mennesker som ser ut som en perfect match, når de er på sin første date. Men så går noe skikkelig galt, og de to hater hverandre og skal aldri ses igjen. Til de tilfeldigvis ses igjen – i et bryllup de begge er invitert i. Litt ulike omstendigheter gjør at de to blir enige om å late som om de er et par – mens de fortsatt hater hverandre. Dette kan det bli litt morsomme scener av, og litt lettbeint underholdning. Og filmen stråler av sommersol og varme, så kanskje bare det kan gi et lite friminutt fra vinteren her i det kalde nord.