Drammen + Bergen = Sant?

DRAMMEN/BERGEN: Det var byvekst som var på kartet denne gangen. Tanken er å prøve å finne ut hvordan drammensområdet kan vokse i folketall og blomstre økonomisk, med minst mulig tilvekst av biltrafikk. Ingen lett nøtt å knekke. Kanskje Bergen har noen gode tips å komme med?

Næringsforeningen arrangerte studietur. Temaet interesserte mange, i entreprenørbransjen og tilstøtende næringer, eiendom, bygg, arkitekt med mer. Turen ble fylt opp på et blunk. Til og med de ferske ordførerne i Drammen og Lier ble med på studietur.

I Bergen var det lagt opp til møter med representanter fra Bergen kommunes planavdeling, samt tur langs bybanen og omvisning i nye næringsbygg som banen har generert.

Alt er bra med bane

På planen sto vekst uten altfor mye trafikkvekst, men løsningen som Bergen hadde å anbefale var på det sterkeste: Bybane. Mange år med krangling om den skulle komme eller ikke er glemt. Når banen nå går der, er alle enige om at den utelukkende har bidratt positivt til byen.

Drammens-ordfører Kjell Arne Hermansen var klar på at det er nyttig med en slik tur:

- Fremtidens trafikkløsninger skal finnes i et samarbeid mellom kommunen, næringslivet og politikerne. På en sånn tur blir en kjent med folk på en helt annen måte. Det er veldig viktig for oss å bli kjent med representanter for næringslivet i Drammensområdet, men også politikere fra nabobyen, sier Hermansen.

- Hva var det viktigste av inntrykkene fra Bergen – noen overføringsverdi til hjemlige trakter?

- Det var både det å få høre om prosessene som lå forut for bybanen, men også selve saksbehandlingen, hvordan de har funnet måter å effektivisere den på. Det er ting vi absolutt kan ta med oss hjem. Og så må vi finne våre egne løsninger her i vårt område, sier Hermansen.

Positive røster

Amund Drønen Ringdal leder miljø- og områdeutvikling i Dpend, og han ble inspirert av det han fikk se og høre i Bergen.

- Det som gjorde mest inntrykk var at bybanen hadde gitt så store positive ringvirkninger. Den har generert enormt med private investeringer, langs banen, både av næringsbygg og privatboliger. Med en bybane kan staten ta en stor del av investeringene, mens tiden for store tilskudd til asfalt for bil uten bompenger mest sannsynlig er over, sier Ringdal.

Han studerte selv i Bergen, og ble overrasket over å se det nye by-området på Mindemyren.

- Jeg husker den delen av byen som et mørkt og trist sted. I dag var det en helt annen historie, med nybygging langs hele banen. Utbyggingen har vært så stor at byen faktisk utvider seg i den retningen hvor banen går, sier Ringdal, og legger til en visjon:

- Det hadde vært en veldig god ide å ha en bane for eksempel mellom Lier og Drammen, og videre i flere retninger. Det øker mobiliteten, slik at folk kan bosette seg et godt stykke unna jobben, og vite når de kommer på jobb. For alle som investerer i eiendom er det åpenbart at en bane, eller løsninger som tilsvarer en bane, er veldig interessante områder å investere i.

- Jeg skal ikke si at vi bør få det, men vi ville vært veldig dumme om vi ikke engang så på muligheter. Vi må tørre å tenke litt stort og visjonært. Og begynne å sette tall på papir, sier Ringdal.

Infrastruktur først

Ellen Kolstad er daglig leder i elektroentreprenør Wilh. Kolstad as. Hun tok flere impulser med seg tilbake fra Bergen.

- Turen var veldig fint lagt opp og organisert. Vi fikk blant annet omvisning på helt nye næringsbygg, hvor det var lagt inn kvalitet og bærekraft, trivsel og estetikk. Det var veldig fint å se at det faktisk blir gjort, at det ikke bare er billigst mulig som gjelder. Og så var det veldig interessant å få innblikk i prosessen med bybanen. Der har infrastrukturen kommet først, og det var gøy å se hvor mye positivt som har kommet i ettertid.

- Det virker veldig klokt å legge opp til en infrastruktur først – eller i alle fall samtidig som utbygging av boliger. Og for meg personlig hadde det vært helt fantastisk å ha en bybane fra Lier for eksempel til Steinberg, sier Kolstad.

Mindre bør få mer

Daglig leder i Næringsforeningen, Rune Kjølstad, sier at turen til Bergen har satt i gang flere tankeprosesser.

- Det var veldig interessant å se hva bybanen har kanalisert av ny-investeringer – det er i titalls milliarder-klassen. Det er veldig nyttig at ordførere og næringsutviklere er sammen og hører det samme. Drammen tettes igjen av biler, og det er helt åpenbart at staten må inn, for det er store investeringer det er snakk om.

- I dag et det sånn at mindre byer ikke får det samme som de store byene, og det er rammebetingelser vi bør jobbe politisk for å få endret, sier Kjølstad.

Nyttig for Fjordbyen

Den nye ordføreren i Lier, Kjetil Kivle, har et sterkt engasjement for bærekraft. I valgkampen sto han for at «Lier skal være en del av klimaløsningen på veien mot et nullutslippssamfunn».

- Fjordbyen kommer til å ha ca. 16.000 innbyggere og like mange arbeidsplasser. Det kommer til å bli et veldig stort løft for hele regionen. Vi er helt avhengig av effektive kollektivløsninger helt fra starten, og forholdene ligger veldig godt til rette for det. Jeg mener at Fjordbyen er helt avgjørende hvis vi skal kunne nå målet om nullvekst i biltrafikken for regionen.

- Det viktigste jeg tok med fra turen til Bergen var hvordan de har klart å utvikle og omforme mange nye spennende områder. I Bergen har nok Bybanen vært helt sentral for å få til dette, og det er interessant å se alle ringvirkningene av et godt fungerende kollektivtilbud. Dette har satt i gang mange tanker og ideer, som kan komme både Drammen og Lier til gode, sier Kivle.

- Dette skal vi få til

Styreleder Svein-Ove Pettersen ser lyst på mulighetene for vekst i Drammensregionen.

- Drammen trenger økonomisk vekst uten vekst i biltrafikken, sier han.

– I Næringsforeningen jobber vi for å påvirke, inspirere og fremme byutvikling. Vi har alle noe å lære, og det å se hvordan andre byer tenker og løser oppgavene, er voksenopplæring. Det var veldig flott at vi fikk med de to nyvalgte ordførerne på turen. Nå er det viktig at vi får noe ut av det vi har sett og hørt. Vi håper jo på å påvirke de politiske prosessene, og da må vi legge gode saker på bordet.

- Hva kan de gode sakene være – er det bybane som nå har inspirert mest?

- Det sentrale er at kollektivtilbudet ikke står og stanger i samme kø som bilene. For å redusere biltrafikk må det være et eget kollektivfelt, og uansett om det er på skinner eller gummihjul er det store kostnader. For å utløse belønningsmidler fra staten må kommuner dokumentere at de har satt i gang bil-reduserende tiltak. Det er ikke sånn at folk ikke skal ha en bil, men de må få gode alternativer, slik at de kan velge å ikke kjøre til jobben.

- Det er de gode trafikkløsningene som utløser økonomisk vekst og økte inntekter til kommunen. Jeg er optimistisk og har troen på at dette skal vi få til. For vi har et godt samarbeid mellom næringsliv og kommunen og politikerne. Vi har kommet i gang med en god dialog, og den skal vi fortsette med, sier styrelederen.