Demens-pårørende med sterk kritikk av forholdene på Åskollen

DRAMMEN: Etter at de to skreddersydde demens-tilbudene ved Fredholt og Gulskogen ble lagt ned av kommunestyret, ble pasienter overført Åskollen sykehjem. I ettertid har det over tid kommet mange opplysninger fra både pårørende og ansatte om at situasjonen er uholdbar.

Kort oppsummert reagerer kilder DRM24 har vært i kontakt med på at prosessen etter nedleggelsene har gått utover pasientene, stikk i strid med lovnadene om at ingen skulle få et dårligere tilbud.

Fra kommuneledelsen ble spesielt Åskollen sykehjem fremhevet som en institusjon skreddersydd for demente pasienter og som sto klar for å overta pasienter. Det står i sterk kontrast til en rekke forhold DRM24 har fått blitt gjort kjent med.

Dette er anklagene:

• Sykehjemmet bryter pasientrettighetsloven ved å plassere åndsfriske somatisk syke pasienter sammen med langtidskommende demente pasienter.
• Loven brytes også ved at pasienter har dødd alene fordi sykehjemmet skal spare penger på bemanningen, med én nattevakt på 30 pasienter
• Ansatte har ikke tid til å ta seg av de demente pasientene på en god nok måte. Dette har blant annet ført til at nesten ingen av de demente pasientene har vært ut i frisk luft i løpet av sommeren.
• Kommunikasjonen med de ansatte fra ledelsen går bare på å spare penger, og beskjeden er at kun basale behov skal dekkes når det gjelder de demente pasientene. Det spares også inn på vask og renhold og sykehjemmet blir beskrevet som møkkete.
• Sykehjemmet har stor mangel på utstyr: Enkle ting som bestikk, glass og annet service. Det spesialinnkjøpte bestikket for demente, som var på den ene nedlagte avdelingen Fredholt, ble pakket ned og sendt til Ukraina.
• På Åskollen er det kun fire lenestoler på en avdeling med 16 personer. Resten av de demente pasientene må enten sitte på kjøkkenstoler eller vandre rundt i lange trange ganger.
• Det har vært episoder der utagerende voldelige demente pasienter har påført både medpasienter og ansatte fysiske skader, blant annet blåmerker og lårhalsbrudd
• Det skrives regelmessig avviksmeldinger, uten at det blir tatt affære fra ledelsen.
• Det finnes ikke noe brukerråd ved Åskollen sykehjem, der de pårørende kan ha en arena for å ytre seg, slik det var på Fredholt og Gulskogen.

Føler seg lurt

DRM24 kjenner til at både pasienter, pårørende og ansatte og andre med innsyn i virksomheten ved Åskollen sykehjem føler seg lurt.

Flere kilder beskriver forholdene for de demente pasientene ved Åskollen sykehjem som uverdige og som en rasering av deler av demensomsorgen i Drammen kommune. Kildene ønsker ikke å stå frem av frykt for replisalier i en eller annen form fra ledelsen i kommunen.

DRM24 har forelagt anklagene for virksomhetsleder Randi Håkonsen ved Åskollen bo- og servicesenter, som også uttaler seg på vegne av kommuneledelsen.

- Sett i lys av lovnadene om at ingen av pasientene som måtte flyttes fra Fredholt og Gulskogen skulle få dårligere forhold, hvordan vil kommuneledelsen svare på denne virkelighetsbeskrivelsen?

- Det har i hele prosessen med avviklingen av plassene ved Fredholt kommet opp en rekke forhold og påstander fra ulike hold. Det er viktig for oss å presisere at Fredholt er et sykehjem som er mer eller mindre avviklet, og at vi kontinuerlig jobber for å utvikle tilbudet ved de 12 andre sykehjemmene i Drammen. Det har vært tatt til ordet for at demensomsorgen i Drammen må endres; det er nettopp nødvendige endringer og videre utviklingen av demensomsorgen som pågår nå, sier Håkonsen.

Når det gjelder Åskollen uttaler Håkonsen at sykehjemmet er i «en konvertering fra et fagområde til et annet, og må jobbe seg frem til et fagnivå».

- Bedre rustet nå enn det vi var

- Denne videreutviklingen av tilbudet, vil du si at den per i dag har endret seg til det bedre i forhold til slik det var før nedleggelsene av Gulskogen og Fredholdt?

- På generelt grunnlag har vi en bra demensomsorg, men dette går det ikke an å svare ja eller nei på. Vi har sykehjem som er fullt på høyde med det Fredholt var, eller bedre. Det blir veldig individuelle vurderinger og oppfatninger. Noen opplever det som dårligere, men jeg opplever deg som om vi står bedre rustet nå enn det vi var. Denn konvertingen hadde kommet uansett, sier Håkonsen.

- Er det større problemer på Åskollen enn på andre av kommunens institusjoner?

- Nei, og derfor er jeg litt overrasket over anklagene. Vi vil gjerne få slike klager til oss så vi kan drive forbedringsarbeid. Det er ikke noe problem å melde fra, og de påstandene som har kommet her er her ikke bra, sier Håkonsen.

Ifølge Håkonsen har kommunen økt antallet demensplasser med 100 nye plasser.

- Hvorfor bor det fortsatt pasienter på Fredholt som er et nedlagt sykehjem hvis man har opprettet over 100 nye plasser?

- Dette er en gradvis overgang. Nå har vi ryddet i dette og forsøkt å skille de som i utgangspunktet har demens og trenger et spesialisert tilbud. De 100 plassene er konvertert fra andre steder og fordelt på Åskollen, Solberglia og Strømsø. Alle avdelingene er demensavdelinger. Åskollen skal være et rent demenssykehjem, med både langtids- og kortiddspasiener, samt en spesialavdeling og bofellesskap, sier Håkonsen.

- Bryter ikke pasientrettighetsloven

Håkonsen benekter at sykehjemmet bryter loven ved å plassere åndsfriske somatisk syke pasienter sammen med langtidskommende demente pasienter.

- Pasient- og brukerrettighetsloven definerer ikke dette. Derimot har Drammen kommune selv valgt å omorganisere sykehjemstjenestene. Hensikten med dette er å ensrette sykehjemsavdelingene i forhold til demens og somatikk. Derimot vil det aldri være slik at en avdeling ikke vil ha pasienter som både har demens/kognitiv svikt og somatiske lidelser, men det er ikke være et lovbrudd, slik det fremstilles her.

Når det gjelder lav bemanning for å spare penger, sier Håkonsen det ikke er tilfelle at man har én nattevakt på 30 pasienter.

- Dette er en påstand som ikke stemmer. Sykehjemmet har 66 beboere og et nattevaktsteam bestående av fem nattevakter. Det settes også inn ekstra bemanning ved behov og spesielt når pasienter er i livets sluttfase.

- Hva da med opplysningene om at pasienter har gått bort uten at det har blitt oppdaget og pårørende varslet? Skal det skje?

- Dette er vi ikke kjent med, men det skal ikke skje og er en veldig uheldig hendelse. Det er imidlertid noe som kan skje, men er ikke vanlig. Det ville resultert i en avviksmelding, sier Håkonsen.

Svarer ikke på om sykehjemmet er rent

Når det gjelder innsparing på vask og renhold vil ikke Håkonsen felle en dom over hvor rent sykehjemmet er, men henviser til at det følges rutiner for en gitt standard.

- Standarden er i samsvar med kriteriene og lik som de andre sykehjemmene i Drammen. Det er ikke slik at det har gått ut noen generell beskjed om at kun basale behov skal dekkes, men det kan for ansatte å erkjenne at vi har et budsjett å forholde oss til.

- Er sykehjemmet rent eller er det ikke?

- Vi tilstreber jo det, og har jevnlige møter med de som rengjør. Det kommer klager på renhold men det er ikke unormalt, sier Håkonsen.

Avviser dårlig bemanning

Hun understreker at beredskapen er god nok til å ta seg av pasientene på en god måte, og at pasientene får frisk luft på regelmessig basis med mindre de ikke selv ønsker det.

- Jeg er ikke kjent med at det har vært noe systematisk nedprioritering av dette. Alle pasienter har forøvrig en individuell plan, sier Håkonsen.

Hun kjenner ikke til at spesialutstyr for demente har blitt sendt Ukraina istedenfor å komme til nytte i Drammen, eller at sykehjemmet generelt har stor mangel på utstyr.

- Dette er nytt for meg. I forbindelse med avviklingen av Gulskogen og Fredholt sykehjem har det vært en stor bevissthet rundt gjenbruk av utstyr og inventar. Flere institusjoner har mottatt ting fra Fredholt og Gulskogen. Behovet for utstyr vurderes fortløpende og det gjøres nødvendige innkjøp.

At det skal være sparsommelig møblert og ikke nok møbler til pasientene svarer ikke Håkonsen konkret på.

- Det er ulik møblering ved sykehjemmene i Drammen. På Åskollen finnes det flere sofaer. Det som kalles kjøkkenstoler, er spesialbestilte stoler beregnet på brukergruppen, men det er veldig ulike behov, sier Håkonsen.

Voldshendelser: - En kjent problemstilling

Pårørende mener også at pasienter har blitt mer utagerende som følge av situasjonen på Åskollen, hvilket har resultert i personskader på både andre pasienter og ansatte.

- Dette er en kjent problemstilling for alle som jobber med demens. Sykdommen demens fører med seg en rekke adferdsendringer, noen ganger også utagering. Dette vil alltid være tilstede på alle våre sykehjem tilrettelagt for personer med demens. Ansatte og leder jobber kontinuerlig med å avverge dette, men uheldige hendelser vil alltid kunne forekomme. Det er beklagelig, sier Håkonsen.

Hun hevder også at alle avviksmeldinger følges opp.

- Tendenser og mønster i avvikene tas opp regelmessig og utløser iverksettelse av tiltak.

- Kan du gi noen eksempler på tiltak som er iverksatt som følge av avviksmeldinger?

- Det er blant annet vergetrening, en spesiell teknikk for å håndtere utagerende pasienter og skape trygghet hos personellet. Mange avvik går nettopp på utagerende adferd og forholdet mellom tvang og ulovlig maktbruk. Det skjer ofte, også på Åskollen. Man kan ikke benytte tvang uten et vedtak fra statsforvalteren, sier Håkonsen. 

Det at pårørende etterlyser brukerråd, sier Håkonsen har å gjøre med at ble nedlagt etter kommunesammenslåingen, men at det nå jobbes med å etablere sentrale brukerråd med oppstart denne høsten.