Corona-rapport: Kommunens håndtering sviktet på sentrale punkter
Kriseledelsens håndtering av pandemien og egne ansatte, samt manglende fokus på sårbare grupper, får sterk kritikk i en ekstern evaluering. Men rapporten mangler også egne vurderinger av omdiskuterte tiltak.
Publisert
Sist oppdatert
DRAMMEN: Det er konsulentfirmaet KPMG som har utført en evaluering av kommunens håndtering av pandemien. Kommunen har på sine egne hjemmesider valgte å fokusere på det positive, og har blant annet plukket ut følgende sitater fra rapportens sammendrag:
«Drammen kommune har gjort mye riktig i sin håndtering av Covid-19-pandemien. Kommunen har hatt en sterk kriseledelse og en sterk helsefaglig medvirkning av smittevernrådet underveis i håndteringen».
Av det positive i rapporten trekkes også frem fokus på informasjon og målrettet arbeid mot innvandrerbefolkning og fremmedspråklige, samt kommunens arbeid med og evne til å anskaffe smittevernutstyr.
Kommunen får imidlertid også sterk kritikk på flere sentrale områder av pandemihåndteringen.
HELE RAPPORTEN KAN LESES HER
- Forskriftene faglig styrt
Rapporten oppsummerer den overordnede håndteringen slik:
«Smittevernrådet ble tidlig konstituert som rådgivende organ for kriseledelse, og smittervernrådet spilte en sentral rolle under håndteringen av koronapandemien i Drammen kommune. Politisk ledelse i Drammen kommune har lagt sine vurderinger svært tett på de faglige rådene fra administrasjonen hele veien, og politiske beslutninger har i betydelig grad bygget på dette.»
I smittevernrådet satt blant annet kommuneoverlege John David Johanessen og smittevernoverlege Einar Sagberg, som nærmest daglig uttalte seg på vegne av kommunen i media. Leder for smittevernrådet var leder for medisinskfaglig virksomhet i Drammen kommune, Madli Indseth.
- En oppfatning var at i Drammen kommune så var forskriftene faglig styrt, dvs. at politikerne bygde sine beslutninger på det faglige grunnlaget, mens forskrifter i noen andre kommuner var politisk styrt. Dette er deler av forklaringen på hvorfor det var ulike forskrifter i ulike kommuner, heter det i rapporten.
Rapporten påpeker også at det «i enkeltsaker som skjenkestopp var en viss uenighet blant partiene. Det ble sett på som en styrke for samarbeidet at Arbeiderpartiet hadde ordføreren, mens Høyre som er det andre store partiet i Drammen, satt i regjeringen.»
- Manglet fokus på sårbare grupper, barn og unge
Ifølge rapporten var kommuneledelsen «lite orientert mot håndtering av konsekvensene krisen hadde på driften av kommunen og på sårbare grupper».
- Flere (avdelingsledere og virksomhetsledere i kommunen, red. anm.) savner mer fokus på problemstillingen og større bevissthet rundt sårbare grupper, spesielt innenfor kriseledelsen, står det i rapporten.
- Når det gjelder temaer som ikke har vært dekket i betydelig grad i kriseledelsen er effekten av krisehåndteringen på sårbare barn og unge. Dette som tema har vært lite diskutert, slår rapporten fast.
Videre påpeker rapporten at man i Drammen kommune ikke visste hvem som utgjorde gruppen sårbare barn, som ifølge kommunen skulle få tilbud i barnehage, skole og SFO mens andre måtte være hjemme.
- I kommunalsjefens møter med rektorene ble det gjennom flere runder forsøkt å avklare hvem de sårbare barna var. Et sentralt dilemma her var de ansattes sikkerhet (smittevern) kontra å ha tilbudet mest mulig åpent for dem som trenger det, står det å lese i rapporten.
- Har ikke klart å følge opp
Ifølge rapporten er det «generelle inntrykket blant sentrale ledere i Drammen kommune at det ikke var praktisk mulig å opprettholde tjenestekvaliteten på helt samme nivå som i normaltid».
- Dette gjelder spesielt i skolen. Kommunen har ikke klart å følge opp alle barn med vedtak. Det uttrykkes bekymring for mulige økende helseplager blant barn og ungdom har økt under pandemien.
«Uklar kommunikasjon» trekkes også frem som et problem i kommunikasjonsbrev skrevet av kommuneoverlegen og smittevernoverlegen til foresatte.
- De ble opplevd som for lange og krevende å forstå for mange foresatte med lave leseferdigheter. Skolene måtte lage egne og forenklede brev, skriver rapporten.
Sentrale roller manglet i kriseledelsen
Mens opplevelsen av krisehåndteringen blant det rapporten beskriver som kommunens egne «sentrale aktører», er at den «stort sett har fungert godt, til dels overraskende godt», er det flere områder av evalueringen som ikke deler den karakteristikken, heller tvert imot.
- Et spørsmål er hvorvidt kriseledelsens sammensetning har vært tilstrekkelig inkluderende og omfattet alle de viktigste aktørene og tjenestene. Dette er det delte meninger om i kommunen, står det i rapporten.
Kriseledelsen består av ordfører Monica Myrvold Berg, rådmann Elisabeth Enger, beredskapssjef Sten Petter Aamodt, kommunalsjef for fellestjenester Erik Brun Pedersen, kommunalsjef for helse Anne Hilde Crowo og kommunikassjef Lars Arntzen. I tillegg var leder for smittevernrådet Madli Indseth og hovedverneombudet Jon Ole Olsen fast tilstede under pandemien.
Evalueringen har spesielt merket seg følgende:
- Kommuneadvokaten har ikke vært representert i kommunens kriseledelse gjennom mesteparten av pandemien, men dette har «ikke blitt oppfattet som en utfordring»
- Kommunalsjef for skole (kommunalsjef for skole og barnehage fra november 2020) deltok ikke fast i kriseledelsen.
- Kommunalsjef for hjemmetjenester og institusjon deltok ikke fast i kriseledelsen i det første året av pandemien.
- Ved kriser som eksempelvis stiller spesielle krav til levering av kommunens tjenester bør kommunesjefer eller ansvarlige for tjenesteområdene delta i kriseledelsen, skriver rapporten.
Samtidig får kommune- og smittevernoverlegen skryt for å ha «blitt oppfattet som dyktige og tydelige formidlere» og ha «spilt en viktig rolle i kommunikasjon mot ledere, kommunens ansatte og befolkningen, som bidro til å bygge tillit fra befolkningen om kommunens håndtering av krisen».
Tillitsvalgte ikke involvert
- I kriser hvor det sees som sannsynlig at det kan bli stort press på arbeidstakere over lengre tid, bør det være deltakelse fra tillitsvalgte i kriseledelsen, slår rapporten fast.
Men det skjedde ikke. Ifølge rapporten sørget også «manglende involvering av ledere ansvarlig for daglig drift og tjenestelevering for å undergrave tilliten til kriseledelsen».
- Som en følge av faktorer nevnt ovenfor, med en «topp-tung» kriseledelse med lite rapportering oppover, er det uklart i hvilken grad kriseledelsen vurderte påkjenning av personell. Det ble ikke hjulpet av en lav grad av inkludering av tillitsvalgte i krisehåndteringen, selv etter at det ble klart at krisen kom til å vare mye lengre enn først antatt. Lav grad av involvering av tillitsvalgte førte til at mange ansatte ikke følte seg sett. Dette har økt påkjenningen av å stå i en krise som har gått over to år, skriver rapporten.
Misnøye hos ansatte
Rapporten viser også til at «ivaretagelse av kommunens ansatte har blitt opplevd som spesielt krevende og det har også vært misnøye blant tillitsvalgte for hvordan kommunen har ivaretatt sitt arbeidsgiveransvar under krisen».
Det pekes blant annet på følgende utfordringer:
- Læring underveis har vært krevende for kommunen. Det har vært et trykk på å etablere kontinuitetsplaner, men systemet har delvis fortsatt blitt oppfattet som sårbart og personavhengig.
- Omdisponering av personell har vært en utfordring
- Flere virksomhetsledere etterlyser en systematisk debrief om koronapandemien, utfordringer og læringspunkter innenfor sin sektor. Dette ville vært viktig både for læring og for å bearbeide opplevelsene.
- Det har ikke blitt gjennomført noen medarbeiderundersøkelser under pandemien for å samle informasjon om ansattes opplevelse av krisen.
- Slike undersøkelser har minst to formål: Å kartlegge arbeidsforhold for å se om det er behov for tiltak, og å vise de ansatte at kommunen tar deres situasjon på alvor. Det at ingen medarbeiderundersøkelser ble gjort kan derfor ha bidratt til at viktig informasjon ikke ble samlet inn og at ansatte ikke følte seg sett, står det i rapporten.
Har ikke vurdert enkeltvedtak og konsekvenser
Evalueringen er gjennomført etter «KS storbynettverks mal for evaluering av pandemihåndtering i kommune», og har blant annet vurdert kommunens beredskap, krisehåndtering, samarbeid med aktører utenfor kommunen og ivaretakelsen av rettssikkerhet og tjenestekvalitet under pandemien.
Vurderingene er imidlertid gjort på et overordnet nivå, og har for eksempel ikke foretatt konkrete vurderinger av beslutningsgrunnlag, lovlighet, forholdsmessighet og konsekvenser av omdiskuterte enkeltvedtak fra kommuneledelsen og politiske beslutninger av formannskapet.
Eksempler på det kan være hastevedtak av nye lokale coronaforskrifter, skolestenginger, skjenkestopp, stenging av kjøpesentre og butikker som rammet både næringsliv og grunnleggende menneskerettigheter. Evalueringen påpeker selv følgende et sted i rapporten:
- I mars 2021 ble eksempelvis formannskapet samlet en søndag klokka 18 for å behandle forslag til ny lokal forskrift med tiltak mot koronapandemien. Rådmannen foreslo at forskriften skulle innføres med virkning fra midnatt samme dag. Forslaget ble vedtatt mot fire stemmer. Det ble bl.a. innført rødt nivå i ungdomsskole og VGS.
- Noen av de første nasjonale diskusjonene i forbindelse med nedstengingen i pandemiens første fase, var smittevern opp mot grunnlovfestede rettigheter, skriver rapporten, men uten å ta stilling til nettopp dette.
Det nærmeste man kommer en vurdering i rapporten er at «instanser med ansvar for å ivareta kommunens rettssikkerhet gir utrykk for at kommunen har holdt seg innenfor det som er forholdsmessig når det gjelder begrensninger på sosiale forekomster».
«Krevende å håndtere»
Rådmann Elisabeth Enger uttaler følgende om rapporten:
– Pandemien har satt hele kommuneorganisasjonen på store utfordringer. Det har vært krevende å håndtere en så langvarig krise, samtidig som tjenestetilbudet til innbyggerne skulle ivaretas og opprettholdes så godt som overhodet mulig, sier Elisabeth Enger.
Enger mener evalueringen viser at «Drammen i det store og hele har håndtert krisen på en god måte», men understreker samtidig at det alltid er ting som kunne og burde vært gjort annerledes.
– Derfor er det svært verdifullt for oss at det pekes på forbedringspunkter og kommer forslag til hvordan dette skal følges opp. Det vil vi selvfølgelig gjøre fremover, sier rådmannen i Drammen kommune.
Rapporten vil i høst legges frem for politisk behandling for å gi kommunestyret innsyn i hvordan KPMG vurderer kommunens håndtering av pandemien, og muligheten til å gi sine føringer på hvordan rapporten skal følges opp.
I tillegg legges det opp til at rapporten «blir et sentralt tema når Drammen kommunes beredskapsråd samles i begynnelsen av november. Der vil funnene i rapporten bli presentert og diskutert», opplyser kommunen.
