Fem år med digitalt nødsamband for politiet

DRAMMEN: «- 9-8 9-8 («viktig melding», red.anm.) Dette er visepolitimesteren i Søndre Buskerud. Vi vil bare orientere om at vi nå går over på nytt nødnettsamband, og vi takker både gamle og nye lyttere nær sagt, for samarbeidet. Det blir nå avlyttingssikkert og nå får politiet jobbe med kanalene alene. Vi takker alle for lytting og lang, trofast tjeneste, og ønsker en fortsatt god dag».

Slik lød sambandsmeldingen til visepolitimester Jan Erik Strøm på morgenkvisten 5. mai 2010. En sambandsmelding til glede for noen og til skuffelse for mange.

Søndre Buskerud var et av de seks første politidistriktene som tok i bruk det nye krypterte og avlyttningssikre nødsambandet, kalt TETRA (TErrestrial TRunked RAdio), som i 2004 ble vedtatt av stortinget skulle bli det landsdekkende sambandssystemet for alle nødetatene.

Foregangsdistrikt

Samtidig som politiet gikk over til Tetra-nødnettet ble alle tre nødetatene samlokalisert i en felles operasjonsentral i toppetasjen på politihuset i Drammen, som den første fellessentralen av sitt slag i landet. 

I løpet av det påfølgende året fulgte også helse- og brannvesen over på det krypterte sambandet, med mulighet til å kommunisere på tvers av etatene uten lyttere. 

I dag har det digitale nødnettet blitt utvidet til å omfatte også andre redningstjenester som for eksempel Røde Kors. 

- En helt annen verden

Leder for politiets operasjonssentral i Drammen, Morten Qvist, mener de fem første Tetra-årene har vært en stor suksess. 

- Det er en helt ny verden i forhold til det gamle sambandet. Kommunikasjonsmessig er det et kjempefremskritt som gjør at vi kan samhandle på en helt annen måte med tanke på opplysninger som går på personvern, og slippe å bruke mobiltelefoner som vi måtte gjøre ofte tidligere. Samtidig oppleves det som veldig stabilt. Det har kun vært noen få veldig korte perioder hvor vi har opplevd trøbbel med det digitale nettet, sier Qvist.

Tetranettet slik det er lagt opp i Norge er i utgangspunktet et rent talenett, men ifølge Qvist er det potensiale i nettverket som kan brukes til mer. 

- Det sees på flere løsninger i forhold til å kunne sende og motta all form for informasjon i fremtiden, sier Qvist.

Kostbart

Helt smertefritt har det imidlertid ikke gått, og spesielt kostnadsnivået har høstet kritikk. Det som på landsbasis var anslått ville koste 3,6 milliarder kroner hadde ved inngangen av 2013 en kostnadsramme på 6 millarder kroner. 

I tillegg meldte flere nødetater om dårlig innendørsdekning, og i august 2014 var nødnettet til Oslo Brann- og redningsetat nede i 14 timer, ifølge VG. 

Under 22. juli på Utøya, var ikke nabodistriktene i stand til å kommunisere med operasjonssentralen i Nordre Buskerud politidistrikt, som fortsatt hadde det gamle analoge sambandet og det operative ansvaret for aksjonen. I dag er alle politidistriktene over på det digitale nødnettet.

Problematisk for pressen

I Søndre Buskerud politidistrikt gikk imidlertid innfasingen av TETRA relativt greit for seg. At alle nødetatene forsvant over på det krypterte sambandet fikk imidlertid blandet mottagelse i pressen, som i stor grad rykket på hendelser basert på sambandsmeldinger. 

- Det var ikke noe kjempekrise at politiet gikk over til Tetra-nettet. Jeg fikk fortsatt med meg arbeidsulykker, branner og bevæpnede aksjoner, blant annet. Det eneste jeg gikk glipp av omtrent, var biljakter. Først når brannvesenet og ambulansen fikk faset inn det nye nødnettet mistet jeg muligheten til å snappe opp nyhetshendelser av allmenn interesse, sier DRM24-fotograf Vegard M. Aas.

I dag er han, som andre fotografer og journalister, prisgitt twitter og pressemeldinger fra politiet, og akkurat det kan by på mange utfordringer. 

- Av og til ser man at politiet unndrar seg plikten til å informere allmennheten. Når politiet selv blir «redaktører» ser man at pressen fratas muligheten til å komme tidsnok på et åsted til å få gjort selvstendige undersøkelser og å observere politiets arbeidsmetoder. Det er en del av pressens samfunnsooppdrag, sier Aas.

Qvist sier han forstår at pressen kan se på det krypterte nettet som en utfordring i enkelte situasjoner.

- Det er det nok, men etter hvert som vi har kommet skikkelig i gang med Twitter synes vi det fungerer utmerket å samhandle med media over Twitter og telefon. Samtidig har vi nå muligheten til å adressere publikum direkte i beredskapssammenheng, uansett om det er snakk om evakueringer eller omkjøringsveier, sier Qvist.