ANNONSE

Når først katastrofen inntreffer, er det kort vei til et røykfyllt helvete.
FOTO: NORDISK FILM

Overbevisende, overraskende og vellaget

«Tunnelen»: En norsk katastrofefilm som føles meget skremmende, og så tett opp til virkeligheten at neste tunnelpassasje vil føles meget uggent.


Robert Depuis

 25.12.19, kl. 17:25
 08.01.20, kl. 12:39


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: Norske katastrofefilmer er i vinden for øyeblikket, hvor «Bølgen» og oppfølgeren «Skjelvet» har ledet vei. En sjanger som Hollywood har rendyrket i flere tiår, har nå norske filmskapere trykt til sitt bryst. Denne gangen er det en av de 1100 norske tunnelene som får unngjelde.

Inspirert av virkeligheten følger vi en knippe mennesker på vei til ulike julesammenkomster. Tilfeldigheter gjør at de plutselig befinner seg i en marerittsituasjon når en ulykke inntreffer i en klaustrofobiske tunnel i den norske fjellheimen. I en tunnel, hvor det harske norske været gjør det ekstra vanskelig for redningsmannskapene å komme frem i tide.

Tunnelen_02.jpgThorbjørn Harrs karakter får høre noen dårlige nyheter

Realistisk

Filmskaper Pål Øie, mest kjent for «Villmark 1 og 2», tar seg god tid til å bygge opp karakterene. Sakte men sikkert bygger det opp til det uunngåelige, noe som fungerer utmerket all den tid vi bryr oss om karakterene.

Spesielt familien til Svein, spilt av Thorbjørn Harr, brukes det lang tid til å introdusere. Svein er en eks-redningsmann som sammen med sin datter har vært gjennom tøffe tider, og må plutselig steppe inn i manesjen igjen når katastrofen inntreffer.

Filmatisk holder det et høyt nivå. Musikken og lydbildet jobber i en velfungerende symbiose, med et foto i en oversiktlig komposisjon som er lett å følge. Oppbyggingsfasen er lang, men det gis hele tiden små stikk om hva som vil komme, som gjør at spenningen er der i små doser hele veien.

Tonen i filmen prøver å være så realistisk som mulig. Selv om enkelte filmatisk triks går utover realismen i enkelte situasjoner, kan man tilgi det for den filmatiske effekten det får.

Dette er en ensemblefilm hvor det er mange karakterer som følges. Muligens er ikke alle historiene like nødvendige, men det gir en menneskelighet og en smule mindre forutsigbarhet.

Tunnelen_03.jpgSvein og datteren Elise opplever tøffe tider i julehøytiden.

Uutholdelig spennende

Skuespillet er overbevisende. Spesielt Thorbjørn Harr har en befriende nedtoning over seg som gjør det desto mer troverdig. Og datteren hans spilt av Ylva Fuglerud gjør en imponerende spillefilmsdebut.

Spenningsnivået er velfungerende, og intensiteten når først katastrofen inntreffer føles til tider uutholdelig. Alle kan når som helst bli ofret. Styrken ligger i hvor plausibelt det hele er. Det kan skje hvem som helst, når som helst?

Man sitter igjen med en følelse av at man aller helst vil unngå tunneler neste gang man er ute og kjøre bil.

LES MER OM FILM HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE