ANNONSE

ET GLADFJES? Verden er litt mindre uutholdelig med klovner i den.
FOTO: Warner Bros/ SF Studios

«Joker»: Dystert som f...

Utfordrende å bivåne, blottet for tradisjonell superheltaction, og kravler inn under huden og setter spor.


Robert Depuis

 05.10.19, kl. 16:02
 17.10.19, kl. 11:36


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: Jokeren fra det velkjente Batman-universet har vært gestaltet av mange ansikt på filmlerretet. Fra den underholdende Jack Nicholson i Tim Burtons «Batman», til den meget skremmende Heath Ledger versjonen i «The Dark Knight», til den nylig forglemmelig Jared Leto versjonen i «Suicide Squade», bare for å nevne noen.

«Joker» er antagelig en av tegneseriens mest beryktete skurker, som alltid har skinnet som en bi-karakter, som mer eller mindre stjeler showet i små doser. Nå, derimot, har en hel film blitt viet til den mørke og dystre karakteren, uten interferens fra hans største antagonist, «Batman».

Joker_02.jpgKAMP FOR TILVÆRELSEN: Joker uten sminke, i Joaquin Phoenix skikkelse

Ingen brysomme superhelter

Tegneserieforlaget DC som er den største konkurrenten til Marvel, med superhelter som Superman, Batman, Wonder Woman på sin CV, famler litt i mørket uten særlig struktur når det kommer til sin overgang til filmmediet.

Mens DC samarbeider med filmselskapet Warner Bros har Marvel skapt sitt eget filmselskap med rettigheter til sine fleste karakterer. Der Marvel kjører en rød tråd gjennom alle sine filmer med bruk av en historiestamme og av de samme skuespillerne, hvor hver film forgrener seg utover fra den samme stammen, prøvde DC seg frem uten å ha altfor stor tilknytning til hverandres filmer. Når så ikke har fungert optimalt, har de prøvd å kopiere Marvels suksessformel med å stjele flere av manusforfatterne, uten at det har skapt noe særlig mer med magi.

Denne gangen går DC i en helt annen retning, og fjerner seg fra tidligere forsøk. De prøver på noe helt nytt, og tar utgangspunkt i en av de mest velkjente skurkene, og vier en hel film til han uten noen innblanding fra brysomme superhelter. De bygger opp Joker-karakteren fra bunnen av, en ganske så kompleks karakter, som i filmmediet har forblitt et mysterium. Nå blir han på mange måter menneskeliggjort selv i all galskapen.

Inn kommer regissør Todd Phillips, mer kjent for å skape filmer med komiske og mørke situasjoner. Filmer som «Hangover 1,2 og 3», «Roadtrip» og «Due Date» er filmer med ganske så mørke og mistilpassede personer, som igjen passer utmerket med «Jokers» personlighet.

Joker_03.jpgNABOJENTA: Sophie Dumond spiller naboen som blir mikset inn i Arthur Flecks komplekse psyke.

Subjektiv

Vraket er altså Jared Letos forglemmelige versjon fra «Suicide Squade». Inn er Joaquin Phoenix hentet. Han gir umiddelbart Jokerkarakteren en sårbarhet og et dysfunksjonelt sinn, som straks eskalerer inn i de mørke hjørner. Arthur Fleck som karakteren egentlig heter, bor i DC´s versjon av New York, nemlig Gotham.

Hjemme, i en sliten del av byen, pleier han sin syke mor, samtidig som han prøver å tjene til livets opphold som klovn mens han drømmer om å bli en stand-up komiker. Tidsmessig oppleves det å ta plass i midten av 1970-årene, uten at det blir nærmere forklart. 70-tallet passer ellers glimrende med uttrykket i filmen og karakterenes oppbygning, som har klare likhetstrekk med «Taxi driver» som befinner seg fra samme tidsepoke.

Dette oppleves som en meget personlig film. Den er subjektivt filmet, hvor vi ser verdenen gjennom «Jokers» øyne. Kameraet jobber veldig tett på skuespillerene, og med et objektiv som legger mye av omgivelsene ute av fokus. Dette bidrar til å skape en veldig personlig opplevelse av karakteren. Filmmusikken er konstant i bakgrunnen, og jobber mot det melodiøse, og skaper en stadig følelse av utrygghet.

Joker_05.jpgTV-SHOW: Robert De Niro spiller Murray Franklin, en TV-stjerne med et eget show som får en betydelig rolle for «Jokeren»

Karakterstudie

Filmen er blottet for spesialeffekter, og superhelter generelt. Det gis selvfølgelig enkelte hint da vår hovedkarakter befinner seg i samme univers som «Bat-Man». Foruten det fokuserer den kun på Arthur Fleck, og hans skapelse av sitt alter ego, «Joker». Filmen føles modig å lage. Det er rett og slett en karakterstudie av en av tidenes største superskurker. Med det får han et menneskelig trekk, som gjør at man saktens får sympati for han.

Dette er en film som går gradene sakte, og er til tider ubehagelig å se på, både fysisk og mentalt. Skuespillet er upåklagelig, med et imponerende skuespillerensemble. Joaquin Phoenix sin versjon av «Joker» har en følsomhet over seg som virkelig fanger karakterens kompleksitet.

I en film hvor skurken får sympatien, og enkelte heltemodige karakterer oppleves som det motsatte, blir det en filmopplevelse utenom det vanlige. Den sniker seg av gårde, og i mangel på en utfoldende historie, og fokuserer mest på karakterutvikling. Et dystopisk samfunn som Gotham er, blir dessverre stadig mer og mer aktuelt i vår egen verden. Sånn sett er filmens tema høyaktuelt, for når går vår egen empati over i det apatiske?

Joker_04.jpgSKAPELSEN: Med sitt alter ego gjør Arthur Fleck seg klar til å sette sine spor.

Dystopia

Med alle sine psykologiske undertoner, er filmen blottet for tradisjonell superheltaction. Det vil selvsagt ikke si at den er blottet for andre underholdende elementer, noe den har flust av. Joker er en karakter som i utgangspunktet er utfordrende å like, men likefullt klarer å bevare seerens empati. Det i seg selv er en imponerende bragd.

«Joker» er fullpakket av smerte og mørke, plassert i en dystopisk verden, som tilfeldigvis også innehar noen superhelter som her aldri kommer ut av mørket. Dette er en film som setter spor, og som oppleves meget sterk - og veldig, veldig annerledes enn noe annet der ute som er beslektet med enhver form for superhelter.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE