ANNONSE

FAR OG DATTER: Casey Affleck og nykommer Anna Pniowsky.
FOTO: Another World Entertainment

Foruroligende dystopisk drama

«Light of my Life»: Fra Oscarvinnende Casey Affleck og lillebroren til den muligens mer kjente Ben Affleck, kommer en liten perle av en film.


Robert Depuis

 30.05.20, kl. 06:50
 07.06.20, kl. 17:21


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: Fokuset er hovedsakelig på forholdet mellom far og datter, hvor sivilisasjonen som vi kjenner den har kollapset etter en katastrofal pandemi.

I den forholdsvis lange og langsomme introen hvor faren (Casey Affleck) forteller en nattahistorie for sin unge datter Rag (Anne Pniowsky), settes mye av prinsippene for fortsettelsen. 

Selv om det i all sin enkelhet virker som en normal telttur mellom far og datter, er det noe foruroligende i detaljene, og spesielt farens stadige oppmerksomhet på omgivelsene skaper en nerve før noe egentlig har skjedd. 

Man føler umiddelbart at paranoiaen til hovedpersonen er ekstremt nærgående, med god hjelp av et minimalistisk lydbilde akkompagnert av en like effektiv orkestrert musikk.

Uhyggelig ekte

Realismen er til å ta og føle på, der de for enhver pris prøver å unngå kontakt med andre overlevende, og det med god grunn.

For det føles ekte - uhyggelig ekte, når fremmede uunngåelig dukker opp på deres vei i et desperat forsøk på å komme trygt vekk fra menneskeheten.

Samtidig drysses også små hint i form av små kommentarer eller flashbacks om hva som har hendt i verden, og hvordan de har endt opp som de har.

The Light of my Life_02.jpgUNNGÅELIG ID-SJEKK: Ikke alltid like lett å holde en lav profil.

Et funn

Skuespillet er kledelig nedtonet. Samspillet mellom far og datter er enestående. Spesielt unge Anna Pniowsky er et funn, og gir nærmest allerede nå sitt livs skuespillerprestasjon. Casey Affleck spiller med det samme følelsesregisteret han utstrålte i den Oscarbelønnede rollen han hadde i «Manchester by the Sea». Sammen oppleves deres familierelasjon så utrolig genuint.

Regien og manuset av den samme Affleck utsondrer en stålkontroll for karakterene og historiens rammeverk. Klippestilen tar seg god til til å bygge opp enkelte dialogscener og situasjoner. Alt er røft og upolert, hvor spesielt den rolige og statiske kamerabruken matcher filmens tone og progresjon perfekt.

Og ettersom filmen skrider langsomt frem, viker de aldri fra de fastholdte bildene. Det gir en klar kontrast til ellers de mange epileptiske håndholdte, og «opp i trynet-kameraene» vi får i andre filmer. Her gir den fotografiske stilen med det forholdsvis smale formatet på bildeutsnittet, drahjelp til å gi karakterene et snev av isolasjon.

Gjenganger-sjanger

Sjangeren filmen ligger i, en apokalyptisk nær fremtid hvor sivilisasjonen har raknet, er en gjenganger.

Opp gjennom årene er det en ofte besøkt sjanger for filmskapere verden over, da det gir en effektiv ramme for et høyt spenningsnivå - og samtidig etterlater en ubehagelig ettertanke om hva mennesker er kapable til, på både godt og vondt.

Det er nesten umulig å ikke sammenligne «Light of my Life» med spesielt «The Road» fra 2009 da de deler et meget beslektet tema og handling. Og begge er filmer som treffer godt i sin utførelse.

The Light of my Life_03.jpgFORFALT BIBLIOTEK: På jakt etter den gode boka.

Guffen nerve

«Light of my Life» er en film for en tålmodig sjel, som verdsetter samspillet i karakterene.

Plottets framdrift er langsom, men samtidig er det en konstant, guffen nerve som hele tiden ligger der og ulmer. Den helhetlige opplevelsen underveis blir derfor aldri kjedelig.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE