ANNONSE

BETRAKTENDE: Seks år gamle Moonee (Brooklyn Kimberly Prince) og den unge moren Hallee (Bria Vinaite) funderer over hva de skal gjøre med dagen.
FOTO: Norsk Filmdistribusjon

Tidvis forførende, men krevende

«The Florida Project» er en tung og langsom oppbygget film som har en del imponerende trekk, men sliter med å utvikle seerens empati over et ensemble av mennesker fanget i en utfordrende hverdag.


Robert Depuis

 09.02.18, kl. 19:30
 20.02.18, kl. 13:17


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: «The Florida Project» handler om en gruppe mindre velstående mennesker som bor på et budsjettmotell utenfor den verdenskjente fornøyelsesparken «The Disney World».

Vi følger seks år gamle Moonee og hennes jevnaldrende venner i løpet av deres sommerferie. Denne lille del av verdenen blir formidlet gjennom deres synspunkt, og hvordan de får dagene til å gå med å gjøre ugagn, mens deres foreldre sliter med å få endene til å møtes.

Det er på mange måter en underlig og utfordrende film å bivåne. Handlingen består mest av enkeltstående hendelser, egentlig uten noen formell historie annet enn en nærmest dokumentarisk betraktning av de involverte. Kamera observerer og følger tett på skuespillerne, hvor det kun er ambient lyd, og ingen musikk som akkompagnerer samtalene.

Klippingen er sakte, betraktende og ikke redd for å dvele på øyeblikkene. Det kan til tider virke langdrygt, men til gjengjeld gir det en følelse av noe ekte og genuint.

Den gamle ringreven Willem Dafoe spiller motell manageren Bobby som gjør alt han kan for å hjelpe sine beboere.

Usympatisk

Det er selvsagt en viss progresjon i handlingen, uten at det føles viktig for opplevelsen. Det er nemlig karakterene som er det viktige, og det er også her filmen har det største problemet.

Hovedkarakterenes situasjon vekker sympatien vår, men væremåten vekker en viss avsky. Ungene er til tider ufordragelige, og spesielt moren til Moonee er en person uten noen forsonende trekk, som det er vanskelig å sympatisere med.

Hun svindler folk, har en aggressiv personlighet og fremstår utakknemlig ovenfor de som gir en hjelpende hånd. I en verden hvor barn nærmest oppdrar barn, utvikler de aldri en viss dannelse eller elskverdige trekk, så sånn sett er det på mange måter forståelig. Like fullt skaper det et problem for seeren, som får problemer med å investere sin empati for de involvertes skjebne.

Bestevenner.

Sosialrealistisk reise

Filmen gir en kinoopplevelse utenom det vanlige. Selv om den til tider er snever og vanskelig tilgjengelig, inneholder den flere minneverdige øyeblikk.

Det er en film som krever at man luker vekk behovet å bli underholdt i en konvensjonell setting, og heller se på det som en sosialrealistisk reise inn i en trist del av det amerikanske samfunnet hvor idealet om hver mann for seg selv fortsatt står sterkt og gjør lite for å hjelpe de som havner utenfor.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE