ANNONSE

COMEBACK: Linda Hamilton returnerer endelig som en av filmhistorien største «badasses», Sarah Connor.
FOTO: Twentieth Century Fox

Verdens mest ikoniske actionheltinne gjør comeback

«Terminator: Dark Fate» prøver alt den kan for å gjøre sin forgjenger stolt. Et forsøk som skal ha all honnør for at gjør et hederlig forsøk, som like fullt ikke er i nærheten å klare det.


Robert Depuis

 08.11.19, kl. 22:37
 21.11.19, kl. 10:47


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: I 1991 kom «Terminator 2: Judgement Day», en av tidenes actionfilmer, samt en av de beste oppfølgerne gjennom filmhistorien. Den originale lavbudsjettfilmen «Terminator» fra 1984, kom ut i fra sinnet til en ung og lovende filmregissør.

Det var en liten smart film om en Terminator fra fremtiden, som reiser tilbake i tid med onde hensikter. Den unge og lovende filmregissøren het James Cameron, som fulgte så opp med å lage actionklassikere som «Aliens» og «The Abyss». Han ble raskt regnet som Hollywood største actionregissører med et rykte om aldri å klare og overholde ethvert budsjett han ble tildelt. Like fullt viser det seg at alle overskridelser var verdt hver eneste dollar i form av suksess og inntjente millioner av cash.

Hans neste storfilm fikk derfor frie tøyler og et astronomisk budsjett og boltre seg i. Hver dollar ble også godt utnyttet, og reflekteres i dag med visuelle effekter som fortsatt holder stand, selv med dagens standard. For med banebrytende datateknologi kunne han introdusere en ny terminator, og et nytt smart plott, som straks slo an og slo alle rekorder.

Siden har alle skriket ut etter en treer fra James Cameron, som i stedet svarte med å droppe sin egen franchise og solgte rettighetene. Han satset i stedet alle kort på en annen film med navn «Titanic», som er en helt annen historie.

Terminator_01.jpgGJENSYN: Arnold Schwarzenegger er Terminator, hans kanskje mest ikoniske rolle gjennom en lang og imponerende karriere.

Slettet alle oppfølgere

Mens Cameron gikk sin egen vei, ble det straks laget oppfølgere til «Terminator 2». Alle med historier og en nerve langt fra de to originale filmenes magi. De kom i forskjellige pakninger, med stadige latterlige og forglemmelige historier som ble forsøkt kamuflert over av storslagne actionsekvenser og effektbonanzaer. Uten at det var i nærheten av å skape samme inntrykk som «Terminator 2».

Sakte men sikkert ble arven som en av verdens største actionfranchiser tynnet ut. Etter hvert gikk det så langt at folket som satt på rettighetene, ville prøve noe nytt. De ville rett og slett slette alle oppfølgere fra minnet og starte friskt med en ny film som følger direkte etter «Terminator 2». Med på laget fikk de omsider overtalt James Cameron, kun som med-forfatter og produsent, samt et comeback fra Linda Hamilton som gjorde karakteren Sarah Connor til et actionikon i «Terminator 2». Inn kom regissøren fra den underholdende «Dead Pool», Tim Miller og selvsagt Terminator selv Arnold Schwarzenegger ble med videre på laget.

Alt ligger derfor til rette for endelig å fullføre trilogien med et verk verdig en av tidenes actionfilmer. Og «Terminator: Dark Fate» dundrer øyeblikkelig av gårde i velkjent terminator-stil. Nye karakterer blir introdusert, og den høylytte åpningssekvensen setter straks forhåpningene i høygir. Man føler virkelig at dette er en terminatorfilm man er i ferd med å bevitne - så langt.

Terminator_03_23456.jpgTO I EN: Den nye terminatoren (Gabriel Luna) er så avansert at det faktisk er to i en.

Framtiden

Historien fortsetter der «Terminator 2» sluttet. Verden er lykkelig uvitende om dommedagen som Sarah Connor (Linda Hamilton) og hennes sønn John Connor, med litt hjelp av en omprogrammert terminator T-800 (Arnold Schwarzenegger) forhindret. En framtid som ble omskrevet og som forandret menneskenes dystre forutbestemmelse.

Det forhindrer likevel ikke at en annen mørk fremtid truer i kulissene med samme fremgangsmåte som sin forgjenger, med å sende Terminatorer fra fremtiden for å beskytte sin mørke fremtid. En ny, høyteknologisk og ekstremt avansert Terminator, Rev-9 (Gabriel Luna), blir sendt til vår tid for å terminere Dani Ramos (Natalia Reyes). Samtidig, på ny, klarer motstandsbevegelsen fra fremtiden å sende en beskytter. En ny beskytter i form av Grace (Mackenzie Davis), en menneskelig supersoldat revidert med cybermekaniske forbedringer.

Inn i miksen dukker og gamle kjenninger opp som Sarah Connor (Linda Hamilton) og den opprinnelige Terminator (Arnold Schwarzenegger).

Terminator_04.jpgNYKOMLING: Mackenzie Davies er supersoldaten Grace, et verdig tilskudd til «Terminatorfamilien»

Den rette stemningen

Filmens historie er såre enkel uten for mye krumspring, og etablerer en ny mørk fremtid, uten behov for nye tvister og vendinger som de allerede glemte oppfølgerne hadde en trang til å inneha. Det i seg selv føles styrkende og befriende. Actionsekvensene er forholdvis frekvente, imidlertid ikke så rikelig dosert som i «Terminator 2». Mesteparten av actionsekvensene er skapt i computeren, og er derfor avhengig av at spesialeffektene holder høyt nivå. Noe de også gjør, selv om en og annen svikt forekommer.

Den nye Terminatoren faller ikke helt i smak hos meg. Den blir for avansert, overdrevet og ekstrem unaturlig i sin fremtoning, og det i en Terminator-film, hvor mye kan aksepteres. Karakteren i seg selv er fryktinngytende og skremmende nok, uten behov for de «urealistiske» nyvinningene samt «to i en»-løsningen. Derfor føles den nye designen unødvendig.

Regissør Tim Miller er ingen James Cameron, og hvem er så det, men Miller har god kontroll på det meste. Skuespillet funger tilfredsstillende nok uten at noen imponerer voldsomt. Linda Hamilton skinner ikke like mye denne gangen som sist gang, men det er fortsatt utrolig godt å se henne igjen. Foto holder god Hollywood-standard, og filmmusikken gjør jobben sin uten at den tar over vår oppmerksomhet. «Terminators» velkjente hymne av Brad Fiedel er heldigvis bevart og bidrar til å skape den rette stemningen.

Terminator_05.jpgRADARPARET: Det mistilpassede radarparet blir et fornøyelig gjensyn

Umulig ettermæle

Med et umulig ettermæle å leve opp til er «Terminator: Dark Fate» blitt en film som klarer det den har satt seg ut for å gjøre: Fortsette historien der forgjengeren sluttet, og samtidig livnære fansen.

Derfor er det litt vanskelig å felle noen dom uten at «Terminator 2» kretser i bakgrunnen. Det man med sikkerhet kan si er at «Terminator: Dark Fate» ikke vil sette samme spor, og er ikke en film man vil huske om 28 år, som «Terminator 2» fortsatt gjør i hvert fall hos meg.

Jeg tror ikke man vil huske den om et år en gang. Når så er sagt, kan man med sikkerhet si at dette er den utvilsomt beste filmen av de som har prøvd å fylle skoene. Selv om den tidvis skurrer, blir man underholdt, og dratt ut på en opplevelsestur, som selvsagt krever at visse hjernedeler blir slått av. Og det er en film som virker definitivt best på stort lerret.

«Terminator: Dark Fate» ender derfor opp med en firer - av det meget generøse slaget.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE