ANNONSE

Roy McBride i form av en opplagt Brad Pitt, oppdager nye verdener
FOTO: Twentieth Century Fox

Varierende, poetisk og visuelt strålende

«Ad Astra»: Brad Pitt stråler i en film som oser av gode ideer underveis, men som går seg litt bort i sin egen søken.


Robert Depuis

 22.09.19, kl. 16:02
 07.10.19, kl. 04:59


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: «Ad Astra» tar plass i en ikke altfor fjern fremtid, hvor menneskenes trang for å erobre nye landområder, har blitt utvidet til også å gjelde planeter. Først ved å sende bosettere til vår egen måne, så Mars, for deretter å rette øynene videre mot de store planetene i vårt solsystem.

Roy McBride, en ekstrem astronaut som alltid opptrer iskaldt (Brad Pitt) har fulgt i sin fars fotspor. Nå blir han sendt på en topphemmelig misjon på kryss av vår ugjestmilde galakse for å finne ut hva som skjedde med farens tilsynelatende fordømte ekspedisjon. En ekspedisjon som 30 år etterpå virker å være årsak til et ukjent fenomen som er i ferd med å true vårt univers.

Ad Astra_02.jpgDet brukes romskip og en teknologi som ikke virker altfor fremmed fra den vi allerede innehar

Konfliktfylte tanker

Ferden oppleves gjennom Brad Pitts karakters øyne, og som etterhvert blir en veldig personlig opplevelse. Regissør James Gray fokuserer på det indre i de konfliktfylte tankene til Roy McBride, som har en tomhet på grunn av farens fravær under oppveksten.

Roy har mange spørsmål uten for mange svar. Brad Pitt treffer karakteren forbilledlig, så bruken av en voice-over hvor Brad Pitt forklarer sine tanker, føles til tider litt irriterende og strengt talt unødvendig.

Ad Astra_03.jpgTommy Lee Jones innehar rollen som faren H. Clifford McBride

Visuelt storslått

Visuelt er det episk slående. Filmfotografen er den samme som fra en lignende film, «Interstellar», svensk/nederlandske filmfotografen Hoyt van Hoytema. Han imponerer igjen med sin visuelle flair, og dette er en film som virkelig kler kinoformatet, med et formidabelt, men enkelt lydbilde som matcher det visuelle.

Skuespillet er storartet med noen gamle ringrever som Donald Sutherland og Tommy Lee Jones i små betydelige roller, hvor selvsagt Brad Pitt stjeler showet. Effektene holder en høy kvalitet, og det hele oppleves ekte og virkelig.

Ad Astra_04.jpgEn film hvor originaliteten stråler, og innehar en forfølgelsesscene med månebiler

Galaktisk roadmovie

Dette er like mye en indre reise, som et science-fiction-drama omringet av fantastisk flotte bilder. Filmen lever veldig på sin tekniske utfoldelse, både når det gjelder det visuelle og det tematiske. En slags roadmovie i verdensrommet, hvor flere spennende veier dessverre ikke blir fulgt opp i sin søken etter det store spørsmålet om vi er alene der ute blant stjernene.

Ad Astra_05.jpgSoloppgang på Mars

Fiffig

Selve historien føles original og anderledes. Filmen har ulike interessante problemstillinger, og er proppet med fiffige teknologiske løsninger og teorier. Den tar oss med på en reise hvor den har noen strålende ideer underveis.

Det er en film som har mye og leverer til tider en strålende filmatisk opplevelse, som dessverre føles noe antiklimatisk og litt merkelig fantasiløst mot slutten.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE