ANNONSE

Kristin Scott Thomas spiller Janet, innehaveren av festen.
Foto/Copyright: AS Fidalgo

Tragikomisk sort-hvitt-film overrasker positivt

«The Party» spiller på små øyeblikk som trekker med seg oppmerksomheten og tviholder på den.


Robert Depuis

 02.01.18, kl. 15:24
 10.01.18, kl. 10:06


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: Med en spilletid som snaut bryter timegrensen, er man inne for en intens og ganske så smart utviklet historie, som prøver å snu opp ned på tingene ved hver mulighet som byr seg.

Regissør Sally Potter, kanskje mest kjent for sin storslagne «Orlando» som kom ut for drøye 25 år siden jobber her mer nøkternt, effektivt og kreativt innenfor små, begrensede rammer.

Galskap

Historien utspiller seg i forbindelse med en fest som ikke utartet seg slik festligheter gjerne vil utarte seg.

Det er til tider abstrakt, med en stemning som tar underlige retninger. Men når plottet utfolder seg med sine karakterer som alle har hver sin agenda, blir man som seer fascinert og trukket med inn i galskapen.

Cillian Murphy spiller desperate og ustabile Tom.

Sort-hvitt

Filmen er filmet i svart-hvitt, noe som selvsagt legger til en ekstra kunstnerisk frihet som ikke nødvendigvis jobber med seeren, men likeså fort blir glemt og nytes fremfor bare aksepteres.

Musikken er nærmest forbeholdt det som fysisk blir spilt i filmen, og den faller ikke under noen topp 40-liste. Humoren er til tider mørk og subtil, og fanger tematikken ganske så passende.

Timothy Spall spiller Janets ektemann Bill.

Effektfri

Det er helt klart ikke en mainstream-film, som er for alle. Er man imidlertid i humør for en effektfri kveld langt unna alskens superhelter og Hollywood-impregnert dusinvare, kan dette være en film verdt å sjekke ut - filmen har røtter til en enklere tid hvor historie og et talentfullt skuespillerensemble var det man hadde å støtte seg til.


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE