ANNONSE

SVIDD: Her oppdager Freddy (Jack Dylan Grazer) at stebroren forvandlet til superhelten «Shazam» blant annet har elektriske evner.
FOTO: SF Studios

«Big» møter «Supermann» og blir til «Shazam!»

«Shazam»: Enda et bidrag i en etter hvert nokså tynnslitt superhelt-sjanger, som like fullt prøver noe nytt.


Robert Depuis

 07.04.19, kl. 15:54
 14.04.19, kl. 14:24


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM:  En sjanger som med jevne mellomrom har blitt gjestet i Hollywoodprosjekter etter den enorme suksessen til «Big» fra sent 80-tall.

PROBLEMER I GJÆRE: Der det er Superhelter, dukker det også etter hvert opp superskurker.

Navnekomplikasjoner

«Shazam!» er basert på en tegneserie opprinnelig kalt Captain Marvel utgitt av Fawcett Comics, datert helt tilbake til 1939. Men etter blant annet et søksmål fra DC Comics som mente at karakteren var en kopi av deres egen Supermann, sluttet Fawcett omsider å utgi sin populære karakter i 1953. DC kjøpte så rettighetene.

En annen gigant innen tegneserier, Marvel Comics, har også hatt sin torn i sidene på denne karakteren. Marvel Comics gjorde krav på navnet grunnet en annen superhelt med tilsvarende navn fra egen stall. I 1972 forandret DC derfor navnet til Shazam, og inkorporerte karakterene fra Shazam over til deres eget univers av superhelter.

Eksentrisk

Den mektige trollmannen Wizard Shazam (Djimon Hounsou), som nærmer seg sitt nærstående og uunngåelige endelikt, leter desperat etter en arvtager. En arvtager som kan ta over hans enorme krefter, og som kan beskytte verdenen mot de sju dødssynder som kommer i form av noen glupske monstre.

Men menneskeheten viser seg fra sin dårligste side da alle kandidater frem til nå har vist seg ikke å være verdig. Det er frem til Billy Batson, en foreldreløs fjorten år gamle gutt som desperat leter etter sin forsvunne mor, kommer i trollmannens søkelys.

Deretter baller det på seg med forviklinger, spesielt når en tidligere bitter kandidat makter å ta kontroll over de sju dødssyndene og enser hevn over alle som tidligere har stått i hans vei.

Konseptet er noe tvetydig, og rammene nokså eksentrisk. Man må bare godta plottet for hva det er, da noen spesiell forklaring på tingenes tilstand aldri blir forsøkt forklart. Når for eksempel Billy Batson blir til «Shazam»-karakteren, og hvorfor han da blir til en voksen person i en komisk superheltdrakt er bare noe man må akseptere.

SHAZAM!: Verden har stadig behov for en ekte superhelt

Mørkt utrykk

Dette er en film som prøver å være flere ting, og å spille på de mørke sidene i karakterene, hvor alle har en eller annen utfordring i hverdagslivet.

Regien ved David F. Sandberg som tidligere utmerket seg med skrekkfilmen «Lights Out» beholder litt av sitt mørke uttrykk, og inkorporerer det inn i et lystigere univers av ungdommer med ekstra utfordringer i livet.

Skuespillet oppleves å være i takt med verdenen handlingen tar plass i. Zachary Levi som spiller superhelten «Shazam» ser ut til å storkose seg med sin karakter, som kan kanskje minne litt om Tom Hanks' karakter i «Big», bare med enorme superkrefter.

Effektene holder en grei Hollywood-standard, men oppleves i overkant animert, spesielt i sekvensene hvor de menneskelige karakterene faller.

RIVALER: Mark Strong spiller den bitre Dr. Thaddeus Sivana som har viet sitt liv til å ta hevn på hele verdenen

Kan slå begge veier

«Shazam!» blir til tider i overkant seriøs for en slik film, hvor moralen og sentimentaliteten blir i meste laget. Heldigvis blir det til stadighet avvekslet av en lettere og muntrere tone, hvor man humrer lett - men det store gapskrattet uteblir.

Historien er selvsagt en meget påkostet affære, hvor manuset til tross for sin mangel på fornuft, har mye man kan gå god for. Filmopplevelsen kan slå begge veier avhengig av humøret; Er man klar for en film med et tullete konsept, mørke karakterer med en munter tone i en verden hvor surrealistiske hendelser oppleves normalt, kan man ikke gå feil her.

«Shazam!» ender opp som en film som både ergrer og underholder, i hvert fall undertegnede. I løpet av filmens to timer og elleve minutter flukter man opp og ned på karakterskalaen som en løpsk berg- og dalbane. Filmen ender derfor på en meget snill firer, og får litt ekstra kreditt for at den prøver å være annerledes.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE