ANNONSE

SIRKUSLIVET: Dumbo sammen med sin oppasser Holt Farrier (Colin Farrell) og hans to barn Milly (Nico Parker) og Joe (Finley Hobbins)
FOTO: Disney Enterprises, Inc

Dumbo flyr igjen

«Dumbo»: Nok en tidløs animert klassiker fra Disney blir gjenfødt som en liveaction film.


Robert Depuis

 31.03.19, kl. 13:13
 08.04.19, kl. 05:05


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: Dumbo, kanskje verdens mest kjente fiktive elefant, er tilbake i ny innpakning. Universets mektigste konsern innen underholdning, Disney, fortsetter sine gjenfortellinger av egne klassiske tegnefilmer. Denne gangen er det altså selveste Dumbo som står for tur.

Ved roret har de hyret inn ringreven Tim Burton, som selv har regissert en heftig bunt av minneverdig filmer i løpet av sin mektige karriere, med filmer som «Edward Saksehånd», «Batman» og «Beetlejuice» for å nevne noen. I de siste par tiårene har han fokusert på å lage sin egen vri av gamle klassikere som «Planet of the Apes», «Charlie og sjokoladefabrikken» og «Alice in Wonderland», før han nå altså setter sitt preg på den lille elefanten med de store ørene.

Den flyvende søtnosen av en elefant stjeler showet

Nytt trekkplaster

Historien er den samme: Et gammelt slitent sirkus sliter med å få endene til å møtes. I desperasjon satser sirkusdirektøren Max Medici (Danny DeVito) alle sine kort på en drektig elefant, og at hennes nærstående fødsel vil gi en et nytt søtt trekkplaster.

Men det skal vise seg fort at det nye avkommet av en elefant, Dumbo, har visse attributter lite verdig en elefant. Den hjemvendte krigsveteranen, nylige enkemannen og tidligere sirkusstjernen Holt Farrier (Colin Farrell) ender opp som dens verge. Sammen med sine to barn oppdager de at lille Dumbo kan noe ingen andre elefanter kan. Dette snur hurtig om på sirkusets dystre fremtid, men samtidig vekker det mektige krefter som straks melder sin ankomst og vil ha sin del av kaken.

Selv om filmen tidsmessig befinner seg rett etter 1. verdenskrig, har den blitt oppdatert og tilrettelagt nye seere. Den har likevel klart å beholde stemningen i historien og det mørke i atmosfæren som gir en forholdsvis høy aldersgrense (9 år) for en familiefilm å være.

DE «HØYE» HERRER: Michael Keaton og Danny DeVito medvirket begge i Tim Burtons «Batman returns», opptrer atter sammen igjen.

Tim Burton-stempel

Filmen har et tydelig Tim Burton-stempel, som med sin særegne stilistiske egenart har et skapt et visuelt og storslått filmatisk uttrykk. Skuespillerne spiller med en tilbakeholdenhet, som gir plass til filmens store stjerne, Dumbo, som uten å ytre et eneste ord rettmessig stjeler hele showet.

Den velkjente historien skrider frem uten noen store forandringer, annet enn den klassiske drukkenturen til lille Dumbo, som medfører at han ser rosa elefanter, er byttet ut med en underlig display av dansende bobledyr.

FØR SCENETAPPET FALLER: Eva Green spiller den franske trapesstjernen Colette, som gir sirkuset en ny glamour

Kontraster

Dyrene, selv om de i utgangspunktet skal være ekte dyr, har fortsatt fått et snev av menneskelige trekk i sin agering. De menneskelige karakterene er ellers ganske så karikerte, enten gode eller onde.

Animasjonen av elefantene og resten av dyrene har en kvalitetsmessig høy standard, selv om en fortsatt sliter med å skape en tilfredsstillende tyngdeoverføring i blant annet elefantenes gange. Dette blir derimot fort detaljer den vanlige kinogåer bryr seg fint lite om. Da er det heller den dramaturgiske framstillingen de vil stusse over.

Her tas det enkelte snarveier, pepret med irriterende replikker som forklarer deler av handlingen. Den har også en del brister i enkelte av karakterenes handlemønster. Foto er derimot upåklagelig, og holder en konstant fargepalett, med en stø framing som fanger tidsperioden hvor handlingen foregår. Musikken har etter egen smak, en altfor stor tilstedeværelse. Den er der konstant, og bestemmer ditt følelsesforløp. Det blir fort plagsomt og med lite rom for kontraster i opplevelsen som raskt kjennes diktert.

«THE SHOW MUST GO ON»: Den godtroende elefanten med de store ører smelter de fleste hjerter bare med sin tilstedeværelse

Toegget opplevelse

Tim Burtons styrke som regissør har alltid ligget i det visuelle og eksentriske, mens svakhetene alltid har ligget i det dramaturgiske. Det samme gjentar seg her. Dumbo blir på mange måter en ekstremt toegget opplevelse. Den har mye positivt i seg, spesielt det visuelle, med en elefant som vil smelte selv de mest kyniske hjerter.

Men dramaturgisk faller den igjennom, og oppleves rotete og usammenhengende med en musikk som kryper inn i ryggmargen. Resultatet blir en film med et stort hjerte, men liten forstand. Filmen i sin helhet, tross sine mange positive sider, etterlater en overskyggende besk ettersmak av skuffelse.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE