ANNONSE

FORFERDELSE: Den svenske idyllen forandres fort fra det behagelige til det redselsfulle
FOTO: Nordisk Film Distribusjon

En syk, syk film

«Midsommar» utfordrer sansene med sin symbiose av grafiske bildeframstillinger og aktive bruk av lyd og musikk, som avgir en konstant foruroligende følelse.


Robert Depuis

 27.07.19, kl. 10:49
 13.08.19, kl. 14:29


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: Engelske Florence Pugh spiller amerikanske Dani. En meget sårbar og underdanig ung jente som gjør alt for å holde liv i et skrantende forhold med typen Christian (Jack Reynor). Et forhold som formelt unngår nådestøtet etter en fryktelig hendelse i Danis nærmeste familiekrets.

En sørgende og mental ustabil Dani blir invitert med på en tur til Sverige av en rådløs Christian og hans studentvenner. Når hun så takker overraskende ja, er settingen satt for en videre ferd av ubehagelige proporsjoner.

For i tilsynelatende fredsomme og fjerne Sverige, i midnattssolens rike, venter nemlig en avsondret kult som er i ferd med å feire en 90-årsfest, hvor gamle tradisjoner av groteske tilsnitt hurtig eskalerer.

Midsommar_05.jpgANKOMST: Sverige virker som et paradis for amerikanske turister

Ubehagelig

Regissør Ari Aster, som stod bak fjorårets kontroversielle og mektig ubehagelige «Hereditary», er allerede klar med en ny film. Når man opplever sånn oppmerksomhet og oppstyr, og man er sporenstreks ettertraktet av Hollywoods store kommersielle maskineri, er det litt befriende å se at Aster ikke har latt seg blende. Han lar seg nemlig ikke friste av en mer strømlinjeformet og mer kommersiell tilnærming til filmfaget med en lukrativ gasje, men fortsetter ufortrødent videre i samme stil og ånd.

Og stilen er særegen. Det visuelle er stramt, og tidvis meget grafisk. Ubehaget skal føles og ses, nærmest gjentagende til tider.

Regissøren er også ekstremt opptatt av lydbildet. Et lydbilde som tilfører de ofte statiske bildene en uhyre virkningsfull effekt. Stemningen er pågående, og selv om det titt og ofte skjer lite, så er den uforløste og urolige atmosfæren konstant tilstedeværende. For dette er en film som krever sitt. Tempoet er langsomt, klipperytmen rolig til tider nesten fraværende i lange enkeltstående scener. Det gir musikken og lydbildet enorme rom til å bygge seg opp, med sin hyppige bruk av etnisk svensk chanting påført underliggende uhyggelige toner. Her trumfer sjokkverdien og ubehaget alt behov for den tradisjonsrike «jumpscare», som her er totalt fraværende.

Midsommar_03.jpgKULTURELLE FORANDRINGER: Christian får tilbud han vanskelig kan avstå fra en av de overordnede

Krevende

Skuespillet er harmonisk, og spesielt Florence Pugh overbeviser i en enormt krevende rolle. Resten av skuespillerensemblet med en overvekt av svenske skuespillere, virker enormt troverdig i den til tider absurde settingen.

Den filmatiske opplevelsen krever sin tålmodighet, og jeg må innrømme at jeg selv hadde min store streben med å holde fokus til tider. Progresjonen stagnerer noe, det blir til tider gjentagende og langdrygt i visse partier, med en og annen svensk kulturell seremoni for mye. Men ubehaget og den klaustrofobiske følelsen, og undringen over hva som egentlig skjer, forsvinner aldri.

Det er en film utenom det vanlige, noe friskt og annerledes i en tid hvor mangfoldet streber etter det forutsigbare. Derfor fortjener «Midsommer» skryt for at den virkelig tør.

Midsommar_04.jpgFORUNDRING: De stadige seremoniene eskalerer i sin råskap, og paranoiaen er stigende

Satte avtrykk

«Midsommar» er altså en vanskelig tilgjengelig film, og langt i fra en film som vil lokke de store horder til kinosetene. Det er filmen altfor særegen og krevende i sin utfoldelse. Seerne vil uten tvil bli delt, mellom entusiasme og avsky. Det sakte tempoet og den lille evigheten av en lengde på to timer og 27 minutter krever tålmodighet. Jeg personlig var igjennom de fleste fasene, alt fra fascinasjon og beundring til gjespende hoderisting gjennom den generøse tidsmessige lengden.

Filmen har uten tvil satt et tydelig avtrykk, og du glemmer den ikke med det første: Flere scener popper stadig vekk opp i hodet.

Så lander terningen på for en slik film som setter så mange negative og positive følelser i spill? Jeg lar begeistringen trumfe all tvil og motvilje, og lander derfor på en femmer.

Midsommar_02.jpgSVENSK SEREMONI: Turistforeningen i Sverige hopper nok neppe høyt av begeistring etter denne filmen.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE