ANNONSE

IKKE TID FOR DIPLOMATI: David Harbour, kanskje mest kjent i Norge som sheriffen i tv-serien «Stranger Things» ikler seg den røde demondrakta.

Den røde djevel knocker seg selv ut

«Hellboy»: Mike Mignolas kjente tegneserieunivers publisert av Dark Horse, blir atter en gang filmatisert i denne rebooten.


Robert Depuis

 12.04.19, kl. 14:22
 20.04.19, kl. 17:30


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: De to foregående filmene hadde den Oscarbelønnede meksikaner Guillermo Del Toro som regissør, og en meget karakteristisk Ron Perlman som selveste Hellboy. Det nye universet er den samme, men besetningen og hele konseptet starter fra bunn av uten noen tilknytning til de forrige filmene. Neil Marshall har tatt over som ny regissør og David Harbour ikler rollen som den røde demon.

Regissørerstatteren, engelske Neil Marshall har tidligere slått fra seg med dystre, ofte brutale mørke filmer, hvor uhyrer av ulike valører som regel tar stor plass. Spesielt grottedramaet «Decent» synes jeg var en meget vellykket og godt laget thriller hvor grøssefaktoren lå konstant og lurte gjennom hele filmen. I «Hellboy» beholder han mye av sitt varemerke, som tross alt er en naturlig del av «Hellboy»-universet».

FORHANDLINGSSKY: Hellboy er lite glad i møtevirksomhet

Halvlunken

Historien hopper rett på sak i den mørke middelalderen, med en introduksjon av filmens antagonist, Nimue aka The Blood Queen (Milla Jovovich). Hun kjemper en ublid kamp mot selveste King Arthur og hans berømte sverd. En kamp som bokstavelig talt ender med at hun, tros sin udødelighet, blir spredd over hele kongeriket.

Deretter havner vi sporenstreks i nåtiden med å følge protagonisten, Hellboy. Uten noen nærmere introduksjon havner han i en batalje av den overnaturlige sorten og fyrer av noen halvlunkne replikker mens han gir og får utlevert en og annen knyttneve. Deretter blir han kontaktet av «Bureau of Paranormal Research and Defense» hvor han noe motvillig må bistå med sine evner mot onde overnaturlige krefter av ymse slag. Spesielt får han en utfordring mot Nimue, som gjenoppstår og mobiliserer en hevn over menneskeheten.

Manglende karisma

Der Guillermo Del Toro sine to versjoner spilte på humor og komplekse visuelle karakterer, faller Neil Marshalls versjon noe igjennom i sin mangel på originalitet og manglende karisma. David Harbour prøver alt hva han kan i rollen som Hellboy, men et syltynt manus med slappe replikker gjør sitt beste for å stoppe han.

Historien er kjedelig, uinspirert og mangler en klar struktur. Hovedantagonisten Nimue, er stusselig og lite fryktinngytende tross i Milla Jovovichs iherdige innsats. Hennes mange, lange, enormt forklarende og keitete replikker kan ta noe av skylda, men også utstrålingen føles feil i forhold til karakteren hun spiller.

Uinspirert 

Den svake historiens forløp må stadig forklares gjennom langtekkelige replikker, og henger til tider dårlig sammen. Skuespillergalleriet føles rådløse og meget uinspirerte i sine tolkninger av nokså likegyldige karakterer, hvor den som utpreger seg mest er en krypende enøyd heks med ekstremt mobile ledd.

Humoren er meget fragmentert, hvor skuespillerne virker som de har forskjellige oppfatninger om hva for slags type film de er med i.

Vellaget action

Den helhetlige oversikten har druknet i det filmatiske fremstillingen. Klippen er vel ivrig i sine sceneklipp, mens de overdådige talescenene har fått rikelig med tid. Lyden er høy og enkelte steder underlig strukturert i forhold til bildet. Foto holdes kledende stilrent, med en stil som gjør at de faktiske slagsmålene er lette å følge.

Visuelt er det ellers ingen store krumspring. Effektene er så der. Men selv i alle manglene tar ikke filmen seg selv veldig seriøst. Heldigvis for det, for actionsekvensene er vellaget og hjelper med å maskere en noe rotete regi og en meget laber dramaturgi.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE