Bokseren Harry Haft må regelrett bokse for livet i konsentrasjonsleiren

Rørende boksedrama fra Holocaust

«The Survivor»: Et menneskelig drama om umenneskelige opplevelser, som vil røre selv de kaldeste hjerter.

Publisert

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: The Survivor
Sjanger: Drama/Biografi/Boksing/Holocaust

Regissør: Barry Levinson

Manus: Justine Juel Gillmer (Basert på en roman av Alan Scott Haft)

Medvirkende: Ben Foster, Billy Magnussen, Vicky Krieps, Peter Sarsgaard, Saro Emirze, Danny DeVito, John Leguizamo

Sensur: 15 år

Spilletid: 2t. 12min.

Terningkast: FEM

FILM: Den legendariske filmregissør Barry Levinson holder det fortsatt gående i en alder av nærmere 80 år. Det må sies at han opplevde toppen av sin karriere på 80 og 90-tallet med filmer som «Good Morning, Vietnam», «Avalon», «Bugsy», «The Natural», «Sleepers» og «Rainman», hvor sistnevnte film også inkasserte han en Oscar.

De siste to tiårene har han drevet med både TV og film med varierende suksess. Han er kjent for sine medmenneskelige temaer, hvor mennesker havner i ekstreme situasjoner og der konsekvensene av deres valg ofte er hovedtemaene. Med «The Survivor» snuser han igjen på sin egen storhetstid.

Danny DeVito gjør en minneverdig birolle som boksetreneren Charley Goldman

Uhelbredelige sår

Harry Haft (Ben Foster) overlevde de grusomme forholdene i de tyske konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Prisen for overlevelse gjennom de umenneskelig valg, har satt dype spor og skapt et uhelbredelig sår.

Harry sliter med en stadig tyngende samvittig som gnager det lille av selvrespekt som er igjen. Men håpet om å finne sin forsvunne kjæreste fra tiden før helvete åpnet sine dører, holder han gående.

Bokseringen venter også etter den grusomme tiden i konsentrasjonsleiren

Sann historie

«The Survivor» er en sann historie, hvor manuskriptet er basert på boka med samme tittel, som forøvrig er skrevet av Harrys sønn Alan Scott Haft. Temaet i filmen er dystert og krevende, og Ben Fosters opptreden som Harry Haft er av ypperste klasse.

Han har kjørt vekt-regimet, som etterhvert enkelte skuespillere i Hollywood har blitt beryktet for. Det er en betraktelig vektredusering han har gjennomgått for scenene under tiden i konsentrasjonsleiren, hvor han så har puttet på det doble for tiden etter krigen.

Han har dessuten fått satt på ekstra nese-protese for å ligne den virkelig personen. Det er muligens mer til ære for de involverte parter som filmen bygger på enn seeren, men hjelper antagelig skuespilleren bedre i å komme i karakter.

Umenneskelig kamp hvor vinneren får leve

Estetisk

Regien av tidligere nevnte Barry Levinson er solid. Han har stålkontroll på hver enkelt scene, og gir det utmerkede skuespillerensemblet bra med spillerom. Foto er vakkert og estetisk. Bruken av svart/hvitt film i tilbakeblikkscenene fra konsentrasjonsleiren i Auscwitch fungerer meget godt, og gir det visuelle en ekstra dimensjon. Musikken av Hans Zimmer er nokså utypisk for han å være, lavmælt men likefullt effektiv.

Strukturen kunne imidlertid nok med hell ha vært litt strammere, og muligens litt mindre flyktig. Det oppleves at enkelte ting kommer litt i feil rekkefølge dramaturgisk sett. Spesielt der det bygger opp til et høydepunkt med boksekampen mot bokselegenden Rocky Marciano, som opptar mye av filmens innhold, hvor man føler historien når en slags endestasjon, for så sakte fortsette videre i et annet spor.

Bokseteknikken trenger en massiv oppgradering

Gripende

Dramaturgisk sett oppleves filmen derfor litt flakkende, hvor den indre motivasjonen enkelte steder utfordres til å følge ferden videre. Dette overvinnes imidlertid raskt med filmens gripende innhold. Uansett er dette en biografi, og livet følger som regel sitt eget spor, som ikke alltid faller i dramaturgiens vante oppsett.

«The Survivor» er en film med mye på hjertet, med en historie som er viktig å formidle og regelrett dokumentere, så verden aldri glemmer. Det er en meget rørende film, hvor man kommer godt inn i psyken til hovedpersonen, og hvordan det påvirker alle rundt han.

Boksingen er et viktig element i filmens dramaturgi, men det er de menneskelige samhandlingene som opptar filmens hovedfokus krydret med dypere temaer som religion, forfølgelse, skyld og en kneblende samvittighet.

Resultatet er tidvis tungt å sitte igjennom, hvor det enkelte steder krever en ekstra innsats for at øyets tårekanal ikke skal overskride sin rand. Det er definitivt en film som slår pusten ut av deg og som du ikke glemmer med det første. Bytt ut popcornet med litt snytepapir og opplev en meget gripende film på godt og vondt.

Powered by Labrador CMS