ANNONSE

GRØSS: Faren Lee Abbott (John Krasinski) må roe ned sin livredde sønn Marcus (Noah Jupe) når noe lusker i skyggene.
FOTO: United International Pictures

Smart, uhyggelig og rørende monstergrøss

«A Quiet Place» er en annerledes opplevelse, og noe så sjeldent som en emosjonell monsterfilm.


Robert Depuis

 06.04.18, kl. 21:54
 12.04.18, kl. 13:12


ANNONSE

 

FILM: Regissør og skuespiller John Krasinski er nok mer kjent som den fjollete Jim Halpert i den amerikanske versjonen av tv-serien «The Office». Her har han tatt et kjempesprang over til filmformatet, og byttet sjanger fra komedie til den mørkeste thriller.

Med seg på laget har han fått med seg noen talentfulle unge skuespillere, samt sin begavede kone Emily Blunt.

Emily Blunt spiller Evelyn som her tar tilflukt i badekaret mens hun sliter med noen ulidelig smerter som må forbigå i all stillhet

Absolutt stillhet

Plottet følger den klassiske malen, som sakte bygger opp en klaustrofobisk atmosfære hvor vi følger den lille familien Abbott i deres desperate kamp for å overleve. På en avsidesliggende gård har familien søkt tilflukt fra en invasjon av blinde, men nådeløse og glupske monstere, som kun jakter ved hjelp av lyd.

De må derfor leve i absolutt stillhet, da den minste lyd tiltrekker monstrene ut fra sitt gjemmested. Dette skaper et premiss for noen riktig ubehagelige scener, og blir brukt for hva det er verdt på en smart måte uten behov for å revolusjonere hele sjangeren.

Datteren Regan og sønnen Marcus løper for sine liv

Slagkraftig grøss

Regien av John Krasinski er overbevisende. Han får noen ekstremt gode prestasjoner ut av sitt unge cast, inkludert seg selv. Ellers har han et overbevisende tak på de dramaturgiske effektene, og klarer å formidle historien med herlig effektivitet, og samtidig krydre det med slagkraftig grøss.

Hvor monstrene kommer fra, blir aldri forklart. Man føler egentlig aldri et behov for en grunn heller. Filmen etablerer dem i starten, og vi lever godt med det.

Det som er interessant er hva det har gjort med det lokale samfunnet, som tydeligvis er ikke er i stand til å ta opp kampen mot vesnene, og isteden nærmest blir utslettet selv.

Intenst øyeblikk før monsteret gjør seg til kjenne

Dansk foto

Som en liten kuriositet er foto utført av den danske filmfotografen Charlotte Bruus Christensen, og det må sies at hun gjør en formidabel jobb. Bildene er herlig komponert, med en mørk og vakker lyssetting som hjelper på det klaustrofobiske miljøet. Ellers foregår det som alltid når man er omgitt av natur på høsten, som gir noen fargerike og vakre bilder.

Lydbildet er finurlig, hvor stillheten brukes aktivt slik at når lyden først kommer, så gir det hele en ekstra piff. Musikken får også i all stillheten mer pondus, og brukes for det meste til å bygge opp den eskalerende frykten.

Monstrene skiller ikke mellom barn eller voksne, alle er like velkomne bidrag til middagsbordet

Frisk og annerledes

Filmen kulminerer i en intens og heftig opplevelse, som tross sitt velkjente formular, føles frisk og annerledes. Mye av årsaken ligger i det underbyggende dramaet, som gjør at man bryr seg om karakterene og blir følelsesmessig knyttet til dem. Da blir det desto uhyggeligere når monstrenes fremferd inntreffer.

«A Quiet Place» har blitt en mektig og imponerende monsterfilm, med et meget velfungerende drama som har inntil flere trumfkort i ermet. Et drama som vekker følelser, og som til og med er kapabel til å fremprovosere en liten tåre eller to underveis.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE