ANNONSE

I LIERELVA: Mari Darrud ved Veterinærinstituttet undersøker partikkelinnholdet i Lierelva.
FOTO: Anders Gjørwad Hagen, NIVA

Klor kan bli redningen for laksen i Drammenselva

Forskning viser at klorbehandling har en positiv effekt mot lakseparasitten «gyro». Nå starter forsøkene i Drammenselva.


Roy Hansen

 19.09.17, kl. 20:38
 27.09.17, kl. 10:41


ANNONSE

 

DRAMMEN / LIER / EIKER: Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet skal teste ut klorbehandling som metode for å bekjempe lakseparasitten G. salaris i høst. Det kan bli redningen for Drammenselva.

Miljødirektoratet ga i april i år NIVA, NINA og Veterinærinstituttet tilskudd til gjennomføring av feltforsøk med klorforbindelser mot lakseparasitten G. salaris i Drammensvassdraget. Forsøkene vil utføres nå i september.

- Lakseparasitten G. salaris er ansett som en stor trussel mot norsk laks og myndighetene har som mål å forhindre spredning av parasitten og om mulig å utrydde den fra de områdene hvor den allerede er etablert, heter det i en pressemelding fra NIVA.

LES OGSÅ: Slik skal de redde laksebestanden i Drammenselva

Lovende laboratorieforsøk

Laboratorieforsøk ved Veterinærinstituttet i Oslo og karforsøk ved Drammenselva i Hokksund har vist at klor (som kloramin) fjerner G. salaris fra laksunger i løpet av 2 -6 dager uten å ha vesentlige negative effekter på fisken.

Dette gjør klor interessant som potensielt kjemikalium for bekjempelse av G. salaris i norske laksevassdrag.

- Forsøkene i kar og i laboratoriet er spennende og lovende, men vi ønsker med dette forsøket å se om metoden også fungerer godt i elv, sier forsker Sigurd Hytterød ved Veterinærinstituttet.

Forsøk i Lierelva

Det blir nå gjennomført forsøk ved å dosere klor i et punkt nær DOFA-anlegget øverst i Glitra.

- For å undersøke hvor god effekten er mot parasitten, vil vi ha fisk i fiskekar ved elvebredden noen steder nedover Glitra. Ved de samme stasjonene vil vi også ha fisk som skal undersøkes for å se om fisken opplever noen negative effekter av klor, sier Gjørwad Hagen, som påpeker at det er viktig at fisken får være i fred fra publikum under forsøket.

- Vi viser mer enn gjerne frem fisken til publikum hvis noen vil lære mer om forsøket, og folk kan da ta kontakt med meg eller andre forskere som er på jobb i elva, sier han.

Forskerne forventer at effekten varer maksimalt et par timer, noe som betyr at effekten av klorbehandlingen trolig dør ut før elva når samløpet med Lierelva.

- Klorbehandling har så langt gitt lovende resultater, og resultatet av dette forsøket blir viktig for den videre kampen mot parasitten. Om dette forsøket lykkes kan klor bli et nytt verktøy i forvaltningens verktøykasse for bekjempelse av G. salaris, avslutter Anders Gjørwad Hagen.

Tobias Holter (NINA) sjekker at fisken har det bra under forsøket. (Foto: Anders Gjørwad Hagen, NIVA)

Små mengder – ufarlig klornivå

I Lierelva vil forskerne benytte små mengder klor som virkestoff. Klor brytes raskt ned, blant annet av organisk stoff i elva og ultrafiolette stråler (sollys). For at kloret ikke skal brytes ned for raskt, tilsetter forskerne små mengder av salmiakksalt. Da dannes det kloramin, som er litt mer stabilt.

- Kloren vi bruker er samme stoff som folk flest har i skapet hjemme, om enn noe mer konsentrert - såkalt hypokloritt, også kjent som Klorin, sier Anders Gjørwad Hagen, forskningsleder i NIVA og leder for prosjektet.

- Salmiakksaltet (ammoniumklorid) er det samme som man finner i salmiakksalt lakrisgodteri. Vi tilsetter 50 mikrogram klor per liter, og av dette vil 5-10 mikrogram per liter være virksomt i elva. Dette tilsvarer klornivået i drikkevannet flere steder i Norge.

Klorbehandling skal ikke, ifølge faglitteraturen, påvirke plantevekster nevneverdig og nøytraliseres også nokså raskt i jord. Det vil heller ikke bli restriksjoner mot å bade i vannet - med unntak av rett ved DOFA-anlegget øverst i Glitra – om det skulle friste i frisk septembertemperatur.

Resistent laks

- Dette ser meget lovende ut og kan bli redningen for Drammenselva.

Det sier tidligere styreleder i Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg (HÅK), Einar Mathiesen. 
HÅK har sammen med flere anerkjente forskere jobbet med forsøk på å finne fram til om det i teorien var mulig å lage resistent laks i klekkeriet i Hokksund. Dette arbeidet viste lovende resultater.

I november i fjor fikk klekkeriet beskjed om at det ikke lenger var lov å sette ut lakseyngel i elva da Mattilsynet fryktet spredning av parasitten til andre vassdrag som Numedalslågen via Oslofjorden.

Dette førte til at fjorårets produksjon av laks ved klekkeriet, ble satt i en mære og tauet ut Drammensfjorden for så å bli sluppet løs i Oslofjorden. Det kan skje også neste år, men etter det er det usikkert hva Mattilsynet vil tillate. Dersom klekkeriet i Hokksund må stenge, vil dette få store konsekvenser for laksestammen på sikt.

- Vi har hatt vellykkede forsøk med klor i klekkeriet, men det største spenningsmomentet er om kloren får virkning for annet liv i elva og om det lar seg gjøre i så stor skala som Drammenselva krever, sier han til Eikernytt.no.

LES OGSÅ: Slik skal de redde laksebestanden i Drammenselva


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE