ANNONSE

UHYGGE: Sønnen i huset gjør noe han ikke skal, bevege seg alene utendørs etter mørkets snikende ankomst
FOTO: Norsk Filmdistribusjon

Viser menneskenes sanne, brutale natur

En interessant iakttagelse på det menneskelige sinn, og hvordan det påvirker i en families kamp for overlevelse når slutten på sivilisasjonen er nådd.


Robert Depuis

 02.07.17, kl. 18:56
 08.07.17, kl. 14:41


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: Filmen sparker brutalt i gang med introduksjon av en liten familie, som er midt i en avlivelse av et nært familiemedlem. Det ulykksalige familiemedlemmet har blitt infisert med et globalt pestlignede utbrudd av ukjent slag, som er dødelig og ekstremt smittsomt.

Etter gjennomføringen er stemningen umiddelbart satt, og ferden videre temmelig foruroligende.

I et avsidesliggende sted midt i den mørkeste skogen, i en ukjent del av USA, befinner denne lille familien seg. Med en kynisk far i overlevelsesmodus, som styrer tilværelsen med en jernhånd og en enormt streng disiplin, håper de at verden utenom forblir utenom. Men den gang ei, snart blir de konfrontert i sitt medmenneskelige aspekt, når en inntrenger gjør sin adkomst. Hva mer finnes der ute?

Christopher Abbot spiller den fremmende Will, med sin egen agenda

Konfliktene innad

Historiens mørke side eskalerer mer og mer, ettersom filmen skrider frem, mens den etterlater små hint om hva som har skjedd globalt, uten egentlig å være for interessert i det.

Det fokuseres heller mer på de konfliktene som oppstår innad i familien grunnet den konstante frykten for hva verden på utsiden kan bringe dem.

Paranoiaen er konstant tilstedeværende, og kynismen frembringer råskapen og brutaliteten hos selv de mest normale av mennesker, som er kapable til det mest ekstreme hvis det er nødvendig for å overleve.

Hunden enser noe ukjent fra verden utenfor

Konstant ubehag

Regissøren Trey Edvard Shults som også har skrevet manus, faller ikke i fella av å vise for mye. Han holder seg til å bruke fantasien vår med å bygge opp stemningen hvor mye foregår i mørket og bak skjulte dører. Det fungerer best når en viss forventning av det som kommer er etablert, og overrasker med å ikke innfri forventningene. Det gjør han til gangs.

Stemningen, som konstant føles ubehagelig, med en paranoia som aldri helt slipper taket, gir en dimensjon som konstant opprettholder vår nysgjerrighet selv i et forholdsvis simpelt plott.

Det som muligens føles litt unødvendig, er en gjentagende drømmesekvens fra sønnens side, som etterhvert blir litt for forutsigbar, og mister sin effekt da man vet det ikke er virkeligheten. Man venter egentlig bare på at han skal våkne opp. Sånn sett virker det kun som en unnskyldning for å lage noen jumpscares. Noe som egentlig føles unødvendig da virkeligheten i filmen har mer enn nok dramaturgiske muskler til å holde oss alert.

Joel Edgerton som den kyniske faren Paul i et møte med noe der ute

Liv eller død

Foto er flott utført i pakt med filmens uttrykk, med et mot og en evne til å bruke mørket som sin venn. Musikken bygger utsøkt opp under bildene, og har en gradvis eskaleringen av den skumle sorten. Lydbildet følger i samme spor, samtidig som filmen tør å bruke stillheten som den perfekte kontrast der intensiteten er mer fraværende.

Skuespillerensemblet skinner, spesielt undervurderte Joel Edgerton, som den kyniske, men omsorgsfulle faren, gjør en glimrende og intens tolkning. I samspill med den fremmede i Christopher Abbotts skikkelse og resten av de desperate karakterene, utgjør de et skremmende blikk på menneskenes psyke og hva man er kapabel til å utføre av ekstrem vold, hvis det skiller mellom liv eller død.

Det er en interessant iakttagelse på det menneskelige sinn, og hvordan det innvirker i en families kamp for overlevelse, når slutten på sivilisasjonen er nådd. Hvor ingen lover lenger eksisterer og alle mann er etterlatt til seg selv.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE