ANNONSE

PERSONLIG VENDETTA: Autodidakt CIA-agent Mitch Rapp.
FOTO: Foto/Copyright: Nordisk Film Distribusjon/Lionsgate

Humørløs og virkelighetsfjern

«American assassin» føles altfor seriøs ut i fra sin urealistiske fremtoning, selv som actionfilm.


Robert Depuis

 04.11.17, kl. 14:01
 11.11.17, kl. 10:32


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: Dylan O’Briens kyniske karakter Mitch Rapp, er et resultat av et grusomt terrorangrep. Atten måneder etter, midt i sin personlige vendetta mot den lyssky og voldelige terrorcellen som forårsaket angrepet, blir han sikret av et rekrutteringsbyrå innad i CIA.

En avdeling som spesialiserer seg i å finne unike agentemner. De finner Rapp uimotståelig og sender han sporenstreks til superagent Stan Hurley (Michael Keaton) som skal modellere denne helt unike klumpen av agentleire til noe helt eksepsjonelt.

Michael Keaton spiller en kompromissløs CIA-instruktør uten sidestykke.

Momentet svinner

I en meget inntrykksfull åpning, får vi fort en høythengende sympati og medfølelse for protagonisten Mitch Rapp. Men det oppbygde momentet svinner hurtig hen, da realismen raskt blir slengt på dør og Rapp blir fremstilt som en skruppelløs person med en egoistisk agenda som trumfer enhver kollegas sikkerhet.

Motivasjonen til antagonisten Ghost (Taylor Kitsch) en tidligere agent som har byttet side, eskalerer også til absurde nivåer, og er ikke i nærheten av å rettferdiggjøre hans etter hvert drøye plan. Det hele faller på noe som virker mer som et resultat av en trass og bortskjemt drittunge med en feilsendt forbitrelse, som eskalerer ut i et endeløst hat mot en verden som glemte å gi han oppmerksomhet.

Mitch Rapp og kollega Annika (Shiva Negar) spaner på skurker.

Ingenmannsland

Regissør Michael Cuesta har for det meste regissert diverse TV-serier, og solide sådan som bl.a. «Homeland» og «Dexter». Men selv med et solid stykke arbeid filmatisk sett, med estetisk foto og habile actionsekvenser, ender han her likevel med en film i ingenmannsland.

En alltid severdig Michael Keaton leder an et litt villrådende skuespillerensemble, som tar tingenes tilstand litt for seriøst ut i fra filmens urealistiske kontekst.

I all sin pompøse heltedyrkelse og patriotisme er «American Assassin» en film som gjerne vil bli tatt på alvor. Den strever i de flest ledd når det kommer til troverdigheten, og syltynne karakterer hindrer den i å ofre et gram av medfølelse.

Manusets parodiske og etter hvert absurde urealistiske framtoning, er i en desperat mangel på lettere og mer humørfylte karakterer. Premissene til filmen skriker etter en mindre høytidelig vinkling, hvor det alvorstunge ytre burde blitt erstattet med kjappe replikker og mer moro. Men det skriket blir aldri hørt.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE