ANNONSE

Barn blir lokket ned i kloakken med all slags lovnader om barnlig fornøyelser.
FOTO: SF Studios/Warner

Skremmer vettet av deg!

Litteraturhistoriens ondeste monsterklovn sprer nå fordervelse på kinolerretet.


Robert Depuis

 08.09.17, kl. 09:46
 14.09.17, kl. 15:28


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: «It» er basert på skrekkens mester Stephen Kings legendariske bok med samme navn, hvor den like legendariske klovnen Pennywise med unike evner, terroriserer de minste i befolkningen.

Ekstremt mørk og vederstyggelig

I den fiktive, tilsynelatende uskyldige og fredelige småbyen Derry, som befinner seg i den virkelige delstaten Maine i USA, er ikke alt så uskyldig som en skulle tro.

Året er 1989, når noen utstøtte barn begynner å mistenke at et felles mareritt muligens har noe med forsvinningene av en etter hvert betydelig mengde barn.

En skremmende klovn med navn Pennywise, hvis hele hans eksistens faller på å brødfø seg på barns frykt og samtidig la de inngå som en hovedingrediens på matfatet, viser seg å være mer virkelig enn de noensinne kunne forestilt seg.

Brutal

«It» starter brutalt. Allerede i første scene blir det første unge offeret tatt av dage på bestialsk vis. Den mørke tonen blir satt umiddelbart og fungerer som en videre mal igjennom resten av filmen. Det er duket for en videre ferd av den temmelig dystre sorten når vi etter hvert lærer å kjenne disse barna.

Barna, syv i mengden, har alle en ulykksalig bakgrunn. De må også konstant kjempe mot skolens bøller, noe som gjør skjebnene på mange måter enda tristere, men samtidig gir grobunn for felles samhørighet. De triste historiene danner derfor hurtig en sympatibank, som gjør at vi umiddelbart investerer våre følelser i dem.

Dette danner grunnlaget for hele filmen, og hadde fungert utmerket som premiss alene, selv uten Pennywise. Vennskapet skaper en positiv aura selv i alt det mørke og vederstyggelige de er omringet av. Den fanger også tidsperioden perfekt og tjener som en hyllest til andre 80-talls filmer hvor lignende tilhørighet eksisterer. Tankene går spesielt til filmer som «The Goonies», «Stand by Me» og «E.T.», hvor stemningen er lystigere, men hvor barn stadig må kjempe sammen om sin sak i de voksnes verden.

Barna i «The Losers Club» oppdager noe de gjerne skulle vært foruten

Skummel

Regissør Andy Muschietti fortsetter her sin søken ned i den mørke materien etter sin forrige film «Mama». Og her tør han virkelig å lage det ublidt, hvor selv barn ikke er forskånet - tro mot bokens originale uttrykk.

Muschietti leker heftig med flere filmatiske virkemidler, og klarer å få frem noen virkelig ubehagelige scener som fanger filmens tro essens og skremmer vettet av deg. Tonen er konstant ubehagelig, og selv noe så harmløst som en rød ballong oppfattes som en ubehagelighet.

Mister effekten

Pennywises mange oppfinnsomme og fryktinngytende entréer gir stadige rom for nye gys. Men her ligger også noe av problemet: Muschietti blir litt for glad i sine egne til tider smarte og uhyggelige løsninger, som etterhvert eskalerer i mengden. Det blir én for mange, skrekkeffekten avtager i styrke og mister omsider sin fulle kraft. Spesielt mot slutten blir det litt for vanlig, og da hjelper det ikke med en musikk som grenser til en dikterende form, og som nærmest bestemmer når og hvor vi skal skvette.

Filmen faller også i de klassiske klisjeene etter hvert, hvor barna utforsker mer og mer på egenhånd og gjør seg selv til et lettere mål. Så kan man jo også undre seg over modigheten disse barna innehar. Jeg personlig på den alderen (muligens også som voksen), hadde nok løpt i motsatt retning for aldri å se meg tilbake.

Den røde ballongen som til stadighet virker som et omen for at noe grusomt er i gjære

Stephen Kings styrke

«It» er omsider en modig film som virkelig tør å bygge på bokens styrke, nemlig samholdet i gruppen. Det kjennetegner Stephen King å skape en gruppe outsidere med mørke skjebner, som finner samhold og trøst i hverandre.

Et av tidenes mest uhyggelige monstre kommer her virkelig til sin rett. Bill Skarsgård fungerer perfekt, og blir ikke ledet inn i fristelsen, men lar karakteren være forholdsvis nedtonet, og heller spiller på små gufne og subtile utrykk, som virker mer foruroligende.

Klovnen «Pennywise» som kan innta ulike fysiske former ut i fra sine utvalgte ofres verste mareritt, blir her gestaltet av svenske Bill Skarsgård.

Stiller spørsmål

Filmen har mye, og er et friskt pust i en nokså oppbrukt sjanger. Den har dog sine problemer, og er sådan ikke feilfri i sin tunge materie. Man stiller seg også noen spørsmål underveis, som hvorfor og hvordan Pennywise eksisterer, uten at det egentlig blir gjort helt bryet verdt med å forklare.

Og for de som har lest boka, får de nok et ambivalent forhold til slutten etter hvert som de forstår at handlingen i filmen renner hurtig mot slutten før handlingen i boken gjør det. Det er imidlertid premisser du må godta, og skaper ikke noe større problem for den endelige aksepten.

Klarer du å leve deg inn i fantasien er det mer enn nok av gys her til å fylle dine nattlige mareritt for lang tid fremover!

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE