ANNONSE

CYBORG: Scarlett Johansen spiller Major, en cyborg basert rundt hennes opprinnelige menneskehjerne.
FOTO: United International Pictures

Mye godt for øya, men lite mat for hjernen

«Ghost in the Shell» er en disharmonisk film basert på en klassisk japansk tegnefilm med samme navn.


Robert Depuis

 31.03.17, kl. 19:47
 07.04.17, kl. 13:56


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: Året er nær fremtid, og «Major» i Scarlett Johansens skikkelse, er den første vellykkete av sitt slag; en ultimat soldat med cyberforbedret egenskaper.

Vi befinner oss i en ukjent by med store likhetstrekk med Tokyo, og som har hentet mye inspirasjon fra «Blade Runner».

Her er samfunnet kraftig dominert av teknologi, hvor menneskene har begynt å bruke syntetiske komponenter til å forbedre egne organer og kroppsdeler. 

Mangler en ekstra dimensjon

I denne verden bruker Major all sin tid på å jakte kriminelle, noe som fører fokuset mot Kuze (Michael Carmen Pitt) - en skremmende terrorist som bruker sine hackeregenskaper til å hacke de syntetiske skapningene.

Det er mye flott for øynene, men filmen føles litt tom. Teknologien er kompleks og interessant, mens historien føles litt for enkel. Noe som kan fungere, hvis man gir det en ekstra dimensjon i form av underbyggende elementer, men her virker det totalt fraværende. Du får det du ser.


Malplassert Scarlett Johansen

Jeg likte tegnefilmen som filmen er basert på veldig godt, den føltes dyp og ga verden en skremmende visjon.

I denne filmen virker det hele litt sleivete. Jeg synes regien er litt over det hele. Den har helt klart noen flotte enkeltsekvenser å se på, men selv kampscenene virker slurvet koreografert, som gjør at klippingen mangler litt rytme.

Det er liten tvil om Scarlett Johansens egenskaper som skuespiller, men her føles hun litt malplassert. Det hjelper heller ikke på at handlingene tydeligvis foregår i et japansk univers, mens de dominerende karakterene har vestlig utseende og snakker engelsk. Det hele føles litt merkelig og hjelper ikke på filmens troverdighet.


Et kompromiss?

Jeg vil gjerne like denne filmen, men klarer det ikke helt. Det er mer å sette fingrene på enn å glede seg over.

«Ghost in the Shell» har et meget interessant univers og noen spennende karakterer, men faller litt igjennom.

Det er mulig denne filmen ble litt for opptatt av å tilfredsstille sensuren, som bidrar til at den føles for snill i gjennomføringen. Kampene gjør ikke vondt nok, og den dystre verdenen blekner fordi virker som man har inngått et kompromiss uttrykksmessig. Man seg undrer seg derfor over hvilke muligheter man gikk glipp av her, når rulleteksten omsider kommer.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE