ANNONSE

Eili Harboe spiller Thelma, som sliter med å innfinne seg i sin nye verden
FOTO: MOTLYS AS / SF STUDIOS

Klaustrofobisk thriller med overnaturlig tilsnitt

«Thelma» er en overbevisende, til tider guffen men aller mest vakker film om en ung kvinnes søken etter sitt virkelige jeg, omgitt av en syndefull verden av overnaturlige elementer.


Robert Depuis

 15.09.17, kl. 11:59
 20.09.17, kl. 16:49


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: Regissør Joachim Trier overbeviser gang på gang, og gjennom filmer som «Reprise» og «Oslo, 31. august» bekrefter han at han er en av de mest talentfulle regissører Norge fostrer for tiden. Det er imponerende med tanke på den lille boomen Norge har opplevd de siste årene med et flust av spennende regissører.

Henrik Rafaelsen og Ellen Dorrit Petersen spiller de strengt troende foreldrene til Thelma

Overnaturlig tilsnitt

«Thelma» er en liten klaustrofobisk thriller med et overnaturlig tilsnitt. Den setter premissene umiddelbart i starten, når en liten Thelma er på jakt i skogen sammen med sin far. Der blir filmens tone straks satt, og når en studentklar «Thelma» (Eili Harboe) flere år senere begynner på universet, går det ikke lang tid før uforutsette ting skjer.

Hennes komplekse barndom og en mørk familiehemmelighet av overnaturlige dimensjoner utfoldes i takt med Thelmas søken i en for henne syndens verden.

Kaya Wilkins (i front) spiller Thelmas gode venninne Anja .

Troverdig og befriende

Kameraet viker aldri fra Thelmas side, og følger henne konstant. Det er gjennom henne vi får oppleve filmens verden. Vi får se hennes ensomhet, hennes savn og hennes problematiske forhold til nye følelser som presser seg frem og ikke er i samhørighet med hva hun er blitt opplært til i sin sterke religiøse tro. 

Foto er til stadighet krydret med små, nydelig utførte bilder, selv om noen scener føles litt slurvete i henhold til kameraplasseringen. Musikken holder en effektiv, men minimalistisk tone og bidrar til å sette stemningen. Skuespillet er troverdig og befriende, og Eili Harboe må sies at lyser som «Thelma». 

Noe unaturlig tiltrekker seg oppmerksomhet 

Syndens kveletak

Thelmas konstante skyldfølelse av hele tiden å motarbeide hva hun oppfatter som synd, bidrar til et interessant dilemma. Det er en vel utført film som imponerer, hvor et solid manus sørger for et solid fundament. Den har sine øyeblikk av ubehag, med noen solid utførte scener akkompagnert av noen utsøkte, om små, effektive effekter.

Filmen har flust av lag som er åpen for tolkninger, og som gir rom for tankefyll om at filmen egentlig handler om noe annet. 

Inntrykket den etterlater er en vakker opplevelse som engasjerer, og gir noen rettmessige ubehagelige inntrykk underveis.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE