ANNONSE

Her er spurven Richard (Oskar Fjeldstad-Bergheim) med sin storkemamma (Anette Hoff)
FOTO: Euforia film / Den siste skilling

Fornøyelig barnefilm som halter litt

«Richard Storken» er en film som delvis leverer. Den kommer langt med sin sjarm og delvis spennende, men klisjepregede persongalleri.


Robert Depuis

 07.05.17, kl. 16:37
 31.05.17, kl. 11:48


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: Filmen starter brutalt med at spurven Richard blir foreldreløs innen han rekker å bli klekket ut. Heldigvis for han blir han adoptert av en storkefamilie, som oppfostrer han som sin egen.

Han tilpasser seg livet som en stork overraskende godt til en spurv å være. Etter endt sommer starter dog problemet når storkefamilien må fly sydover for vinteren. Adoptivfaren til Richard mener han ikke klarer den strevsomme reisen sydover, og etterlater en motvillig Richard hjemme for vinteren.

Ingen har sagt til Richard at det er umulig å fly sydover for en spurv, spesielt når du tror fortsatt hardnakket at du er en stork. Dermed setter Richard uredd alene ut på en ekspedisjon for å finne igjen storkefamilien. En reise hvor Richard møter mange på sin vei, både venner, fiender og noen midt i mellom.

Richard med nye venner, her med pygmeuglen Olga (Haddy Njie) og burfuglen Kiki (Bjarte Hjelmeland).

Enkel men bedårende

Filmen har sin største styrke i karaktersamspillet og miljøet de befinner seg i.

Designen er holdt enkel men bedårende, med bruk av noen nydelige 2D-bakgrunner.

Humoren er dog ikke alltid like vellykket, og kjennes litt påtvunget visse steder. Historien virker litt for velkjent og oppbrukt med visse klisjefulle hendelser, og noen uforklarlige snarveier underveis. Manuset gir også visse karakterer en evne til å forstå enkelte ting uten at det forklares nærmere, som føles litt irriterende.

Italienske duer med stemmer av Jakob Oftebro og Odd-Magnus Williamson

Nok av action

Alt i alt er det en meget seervennlig film. Animasjonen holder forholdsvis høy standard, og designen har en god kvalitet. Den har mye sjarm.

Men ulike ideer er ikke alle like vellykket. Den prøver å gi litt underholdning til alle aldere uten å lykkes helt, spesielt humoren med «Facebook» og internettduene blir litt i overkant gjenbrukt, og blir fort utslitt uten egentlig å etterlate seg noe mer en lett humring.

Det hele kjennes litt velbrukt, med en formular som føles i overkant resirkulert. Da det er sagt, 
er det nok av action og underholdning her, men mest for de over seks år.

Det er selvsagt urettferdig å sammenligne med de store Hollywood animasjons-selskapene, da de forholder seg til helt andre budsjetter. Men den prøver, og det er et helhjertelig forsøk.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE