ANNONSE

PÅ HEVNTOKT: Javier Bardem spiller Kaptein Salazar, med en besettelse om å ende alle pirater.
FOTO: Disney Enterprises, Inc. All Rights Reserved

Kostbar og grei tidtrøyte

Malen følges til punkt og prikke i nummer fem i rekken av «Pirates of the Caribbean»-filmer, med lite nytt på repertoaret.


Robert Depuis

 23.05.17, kl. 19:50
 31.05.17, kl. 12:30


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: Noe ganger er bare greit å se en film uten for mye hjerne eller for mye komplikasjoner, som bare eksisterer for å underholde og samtidig kan tjene en slant eller to med penger.

Eller i dette tilfellet, en milliardindustri som samtidig ønsker å fornye og oppdatere diverse fornøyelsesparker. Det ultrakommersielle pengemaskineriet Disney, som troner øverst på hierarkiet, vet å gjøre nettopp det. De holder en stram hånd over sine skaperverk, holder seg til en viss mal og overlater ikke mye til tilfeldighetene. De vet å melke sin ku, og dier seerne med nok actionmelk til at de går greit fornøyd ut av kinolokalet, og forhåpentlig tar turen videre til en av de mange fornøyelsesparkene.

Så velkommen til nummer fem i rekken av «Pirates of the Caribbean»-filmer. Oppskriften begynner å bli velkjent nå og godt innarbeidet. Gjennomgangstemaet er alltid en slags forbannelse som hviler over en av hovedpersonene, med en antagonist som er sykelig besatt av Jack Sparrow og bruker hele filmen på å jakte han. Og så tro Disney er til sine formler, følges den her til punkt og prikke.

Et gledelig gjensyn av kaptein Hector Barbossa, igjen i Geoffrey Rush skikkelse

Hevntokt

Kaptein Salazar, en ultimat piratjeger fra den spanske armada, blir i sin tid lurt av en ung Jack Sparrow inn i Dødens Triangel. Her lider Kaptein Salazar og hans mannskap en forferdelig skjebne og ender opp som gjengangere. Og om det ikke er nok, er de også tilsynelatende strandet i Dødens Triangel til evig tid. Noe som i en film av dette formatet, er det samme som å si at de etterhvert unnslipper.

Så når det uunngåelige skjer starter de straks sin søken på en bittersøt hevn. De er nærmest ustoppelige i sin ferd, der de bokstavelig sluker det ene piratskipet etter det andre med sitt ustoppelig gjengangerskip, på konstant leting etter Jack Sparrow. Den eneste mulige redning for Jack Sparrow er den myteomspunnede Poseidons Trefork, som sies er mektig nok til å stoppe alle havets forbannelser. Men det er flere som er lysten på den.

Norsk regissørduo

Med norske øyne er det umulig å snakke om denne filmen uten å nevne filmens to norske regissører, radarparet Joachim Rønning & Espen Sandberg. I Norge kjent for filmene Max Manus og Kon-Tiki. De kommer godt fra det, med et solid stykke arbeid strippet for forfengeligheter.

Det er godt gjort hvis man skal tro på brøkdelen av alle rykter om problemer som oppstod underveis i produksjonen. Effektene er mange og påkostet og ser meget bra ut.

Bildekomposisjonene, musikk og klipp holder grei Hollywood-standard. De skiller seg ikke noe ut fra mengden, blir ikke for sære eller for egenrådige, holder ting stramt, akkurat slik Disney liker det.

Johnny Depp opptrer igjen som Jack Sparrow

Johnny Depps show

Johnny Depp holder stand som drukkenbolten og piraten Jack Sparrow. Det er uten tvil hans show, og det virker som han har frie tøyler og gjør som han selv vil.

Men femte gang ut føles hans energi litt oppbrukt enkelte ganger, og da slår autopiloten inn og enkelte replikker kan føles mer kleine enn morsomme. Det passerer dog fort, og helhetsopplevelsen føles i all vesentlighet mest av det morsomme og vellystige slaget.

Det er også to nykommere i karakterene Henry Turner (Brenton Thwaites) og Carina Smyth (Kaya Scodelario), som skal videreføre den nye generasjonen. Men de føles egentlig som små inkarnasjoner av karakterene Will Turner og Elisabeth Swann, som tidligere er gjort kjent gjennom Orlando Bloom og Keira Knightleys opptredener. Vel yngre er dog litt søkt da Brenton Twaites og Kaya Scodelario kun er fire og syv år yngre enn Keira Knightley, noe som også er smått et lite mirakel med tanke på at Keira spiller Brentons mor.

Brenton Thwaites føles som et funn som sønnen Henry, da han er som snytt ut av Orlando Blooms karakter, og innehar den samme mangel på utstråling og karisma

Grei skuring

Du vet hva du får. Ingenting nytt på repertoaret. En orgie av effekter med forholdsvis kort frekvens mellom hver actionsekvens. Actionscenene holder høy standard og er velkoreograferte med en og annen munter kommentar.

De er filmet med nok nøyaktighet, til at man som oftes forstår hva som skjer, noe som ikke alltid er en selvfølge i disse dager. Alt holdes sammen av et magert manus som en fornemmer at store deler av, ble til underveis mens de filmet. Men når sant skal sies, klarer manuset å produsere nok ingredienser til at man kjøper nok av det og lar seg rive med.

Alt i alt en grei skuring, som er skapt for å underholde og for å tjene masser av penger. Noe den antagelig vil klare med slik bravur, at det uunngåelige vil skje: At Disney blir svanger med film nummer seks, som trolig vil bli født i en veldig nær fremtid.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE