ANNONSE

POIROT: Kenneth Branagh spiller legendariske detektiv Hercule Poirot, her med tidenes løsbart.
FOTO: Foto/Copyright: Twentieth Century Fox

Søvndyssende nytolkning av velkjent klassiker

«Mord på Orientekspressen»: Når en løsbart av episke dimensjoner tar all oppmerksomhet og tviholder på den, kan ikke selv det mest stjernespekkede skuespillerensemble overskygge det.


Robert Depuis

 12.11.17, kl. 15:33
 17.11.17, kl. 22:58


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: Regissør og skuespiller Kenneth Branagh har en forkjærlighet for å filmatisere kjente litteraturverker, fra utallige Shakespearefilmatiseringer til Mary Shelley og Tom Clancy. Nå kaster han seg på en annen storhet i litteraturen, nemlig Agatha Christie.

Og likeså godt tar han for seg hennes kanskje mest kjente bok av dem alle, nemlig «Mord på Orientekspressen». En bok som dessuten allerede har en kjent filmatisering fra 1974 med storheter som Ingrid Bergman, Lauren Bacall, Sean Connery og Albert Finney, for å nevne noen få.

Johnny Depp er en av mange kjent navn som popper opp.

Tiltrekningskraft

Men tilbake til nåtidens versjon, hvor historiens tiltrekningskraft tydeligvis består, og tiltrekker mange av nåtidens store skuespillernavn.

Kenneth Branagh har store visjoner med sin nye versjon, mens historien forblir den samme. Han pøser på med storslåtte kulisser som konstant ligger i bakgrunnen, med et skuespillerensemble av store navn i selv små roller.

Dessuten har han gitt den legendariske barten en oppgradering, som i all sin storhet prøver å etterkomme bokas sanne dimensjoner. Resultatet blir noe distraherende og føles i overkant dominerende.

Michelle Pfeiffer spiller den mystiske Caroline Hubbard

Statisk

Selve filmatiseringen er forholdsvis statisk med mye prating og store monologer av forklarende natur. Kenneth Branagh prøver å løse det opp innimellom med lange takninger hvor kameraet følger skuespillerne i trange togganger.

Han tyr også til noen underlige vinkler innimellom i et forsøk på løse opp stivheten. 
Kulissene er storslåtte, og foto får sine øyeblikk, men som dessverre blir noe tilsmusset av veldige utpregete dataeffekter - effekter som etterlater en unaturlig følelse visse steder og gir et heller syntetisk uttrykk.

Dame Judi Dench spiller Prinsesse Dragomiroff, her med sin assistent Hildegarde Schmidt (Olivia Colman)

Aldri spennende nok

Resultatet blir en ganske så habil film teknisk sett, men som strever med en historie som egentlig aldri blir spennende nok. Du frykter egentlig aldri for noens liv, noe som egentlig er en underlig opplevelse all den tid det er en morder løs på et tog hvor det er ingen steder å rømme.

Din tålmodighet renner raskt ut og en eventuell tidlig fascinasjon stagnerer etter endeløse forklarende monologer med en hovedperson som vet irriterende mye. Det blir med andre ord ganske så kjedelig etter hvert. Søvnen blir raskt en ekstra dimensjon å kjempe mot ved siden av tidenes løsbart.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE