ANNONSE

FORTSATT FORNØYELIG: Gru og Lucy, her i jakt på den nye superskurken Balthazar Bratt.
FOTO: United International Pictures

Gru er tilbake i dobbel forstand

Etter en litt varierende avstikker med filmen «Minions» som fokuserte mest på de gule håndlangerne til Gru, har nå det samme universet samlet sammen hele gjengen igjen i «Grusomme Meg 3».


Robert Depuis

 02.07.17, kl. 19:18
 09.07.17, kl. 17:35


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: En ny superskurk ved navn Balthazar Bratt har de også kastet inn i miksen. Han er et bortskjemt vidunderbarn fra en kortlivd TV-serie fra 80-tallet. Vidunderbarnet har nå blitt voksen og sverger hevn på Hollywood etter år med oppsamlet bitterhet for sitt kansellerte show.

Så da han i filmens åpningsscene slipper unna Gru og hans nye kone Lucys grep etter en lengre jakt, sørger han samtidig med det, for at Gru og Lucy får sparken for inkompetanse av sin nye sjef. I ettervannet av skuffelsen finner Gru ut til enorm forundring, at han har en tvillingbror som har blitt holdt skjult for han av sin heller tvilsomme mor.

Han tar derfor med seg hele familien for å treffe broren. Men gamle synder hviler ikke, og det går ikke lenge før han blir trukket tilbake i jakten på Baltazar Bratt som har vært en torn i siden hans og som han ikke helt har klart å slippe sin harme ovenfor.

Her møter Gru sin tvillingbror Dru som er helt identisk med unntak av hårmanken

Superskurk stjeler showet

Alle de tidligere kjente karakterene får sin tid på lerretet, fra de gule håndlangerne som gjør opprør mot sin sjef Gru, til Gru og Lucys, samt deres tre små barn, og selvsagt den nye tvillingbroren. Men den som stjeler showet må sies å være superskurken Balthazar Bratt.

Det er en fornøyelse å se hvordan han i sine konstante smakløse 80-talls-referanser, i sine kostymer og musikksmak, lirer av seg den ene fornøyelige kommentaren etter den andre, samt tviholder på sitt slagord fra sin egen TV-serie med pålydende setning: «I've been a bad boy» som forhåpentlig er oversatt direkte uten for mye kreative sidesprang i den norske versjonen.

Den nye superskurken Balthazar Bratt i all sin glorete stil, alltid akkompagnert med musikkhiter fra 80-tallet

Historien følger et velkjent formular, og bringer ikke så mye nytt i så måte. Men der er heller ikke fokuset, manuset fungerer heller som et redskap for å plassere de etterhvert velkjente karakterene i ulike humoristiske og fornøyelige scener hvor de kan bygge på tidligere referanser og spinne det videre. 

Humoren er og blir første prioritet, og trumfer ethvert forsøk på noe annet.

80-talls-nostalgi i særklasse

Designen fortsetter i sitt etterhvert velkjente særpreg. Den nye superskurken har en herlig 80-talls-vibb over seg, med en hårfrisyre og en kostymegarderobe som virkelig er 80-tallet verdig. Regien er holdt stramt med en ekstrem god timing.

Animasjon holder som vanlig en meget høy standard. Det er nærmest så man ikke lenger tenker over den ekstreme kvaliteten som er fullpakket med de små finurlighetene som animasjonen innehar. Musikken er også intelligent inkorporert i historien, med kjente 80-talls slagere og musikk av nyere dato, og da spesielt Farrell Williams som igjen bidrar med et vesentlig repertoar av sanger.

De gule håndlangerne, bedre kjent som «Minions» er selvsagt med, og denne gangen havner de bl.a. i fengsel og tar etterhvert over hegemoniet der og styrer det uten skrupler

Man fryktet kanskje at luften hadde gått litt ut av ballongen tredje gang ut (faktisk fjerde tar vi med «Minions»), men heldigvis er ikke så tilfelle. Den kjører på og den nye superskurken må nok også ta mye av æren for den nyskapte energien.

Moro for voksne og barn

Filmen er fullpakket med fornøyelige scener som åpner humorkrana på flere ulike nivåer, alt fra gapskratt til lett humring. Det er nok av humoristiske innslag for både voksne og for barn. Faktisk nesten mer for de voksne, og spesielt hvis man har 80-tallet friskt i minne.

Vanskelig å virke avskrekkende når man trekker frem en vannpistol til Balthazar Bratts store forundring

Det er virkelig en kostelig reise man får være med på, om man legger behovet for en mer oppfinnsom historie til side. Og forhåpentlig forsvinner ikke flere av de innfløkte referansene tilbake fra tiåret for dårlig smak, i oversettelsen til norsk. Så la oss håpe filmselskapet ikke faller for fristelsen å fortsette, men stopper nå mens de fortsatt er på topp.

NB! Denne anmeldelsen er basert på den originale versjonen med engelskspråklige stemmer.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE