ANNONSE

ET SCOOP: Lillebror Elmer og storebror Erik glitrende spilt av Harald Kaiser Hermann og Albert Rudbeck Lindhardt.
FOTO: Christian Geisnæs / Storytelling Media

Dansk drama på sitt ypperste

En liten perle av en film om de groteske hendelsene som foregikk på Godhavn barnehjem på 60-tallet.


Robert Depuis

 28.04.17, kl. 19:27
 07.06.17, kl. 17:52


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: «Det kommer en dag» er ingen lett film å bivåne. Den utfordrer hele følelsesregisteret på godt og vondt. 

Du er nærmest lettet når rulleteksten kommer, men samtidig utrolig glad for at du fikk være med på turen og overvære denne sterke historien som har røtter i virkelige hendelser. Noe som bare gjør det enda vondere å tenke over.

Året er 1967, og vi blir kjent med to brødre og deres alvorlige kreftsyke mor. De har blitt overlatt til seg selv i en vanskelig økonomisk situasjon, etter at faren valgte å forlate dem og det jordlige liv.

Overgrepsinstitusjon

Morens sykdom eskalerer og hun klarer ikke å ta vare på brødrene. Med en hjelpeløs onkel som har mere nok med seg selv, er barnehjemmet eneste løsning. De blir sendt til beryktede Godhavn barnehjem.

Her begynner et opphold som vil forandre deres liv til det verre med seksuelle og voldelige overgrep, psykologisk manipulering, barnearbeid og medisinsk eksperimentering.

Barnehjemmene fra den tiden er beryktet for sine overgrep, og manglende empati på barn som føles overflødige og nærmest som en belastning på samfunnet. Guttenes vennskap blir bare tettere der vi føler deres håpløshet og nærmest umulige livssituasjon i en verden basert på frykt. Deres bånd knyttes tettere, og lillebrorens store fantasi blir både en vei ut samtidig som den skaper stor frustrasjon for broren.

Her sitter brødrene sammen med noen av de andre beboerne og deler på en liten sjokoladeplate funnet i søpla

Ekstremt vellaget

Regissør Jesper W. Nielsen har en utsøkt kontroll over begivenhetene. Samtlige skuespillere skinner i sine roller, og de to brødrene er virkelig et scoop for filmen, hvor vi virkelig får kjenne deres lidelser på kroppen.

Lars Mikkelsens tolkning av forstander Frederik Heck, gir oss frysninger nedover ryggen.

Man tror virkelig på han når han rettferdiggjør sine sadistiske tendenser som et viktig fundament i et barns oppdragelse.

Lars Mikkelsen med et skremmende og uforsonende blikk

Samme mann bak «Forbrytelsen»

Filmen tar seg god tid til å bygge opp scenene med rolige klipp, og stødige bildeutsnitt med kameraet herlig tett på begivenhetene.

Det gir oss tid til å lære å kjenne karakterene. Bildene er nedtonet i fargene, som gir en fornemmelse av tiden den er i. Ingenting skjer uten at det føles som det er en mening bak.

Musikken og lydbildet komplimenter filmen på en enestående måte. Manuset er ekstremt velskrevet, og ført i pennen av Søren Sveistrup, mannen bak TV-serien «Forbrytelsen». Filmens litt gammeldags filmatisk trekk, og den litt sørgmodig voice-overen som forteller om guttenes skjebne og samtidig er en av de andre innsatte barna, får tankene til å minne om tonen i en annen fantastisk film, klassikeren «Frihetens regn» (Shawshank Redemption).

Et av brødrenes mange rømningsforsøk

Fullendt og perfekt

Jeg har egentlig ikke noe å utsette på denne filmen. Det hele føles fullendt og perfekt. Man sitter igjen med en diger klump i halsen, noen tørkede tårer, et og annet smil underveis og ved veis ende en inspirerende ettertanke forårsaket av to enestående brødre.

Kom dere på kino å se denne filmen, det fortjener både den og dere!


LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE