ANNONSE

SEVERDIG: Milo gir månen en kjempestor klem mens en forundret medhjelper kikker på.
FOTO: Selmer Media

Egenartet fransk animasjonsfilm som imponerer

Sukkertøy for øyet med en handling som føles frisk og modig.


Robert Depuis

 03.06.17, kl. 19:53
 09.06.17, kl. 00:53


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: «Milo – Månens vokter» er en fransk animasjonsfilm som opprinnelig er fra 2014, men som nå får kinolansering i Norge. Grunnen til at det har tatt så lang tid å nå hit fra kontinentet, er usikkert.

Film er jo som regel en ferskvare å regne når det kommer til kinooppsetting. Men om veien var kronglete, så er det et gledelig møte som endelig når oss. Den som venter på noe godt og alt det der, så venter det en film som oppleves positivt anderledes, både med innhold og design.

Milo - månens vokter og Solar - Solens vokter

Dag og natt

Milo er en faun, en nysgjerrig sådan, som lever i en magisk verden i en perfekt balanse delt av dag og natt, hvor Solen og månen har hver sin vokter.

Nå etter flere århundre, føler dagens voktere at tiden er inne for et vaktskifte. Og som den nysgjerrige faun Milo er, klarer han ikke å holde seg unna, og blir innblandet i en underlig sermoniell overrekking og plutselig overraskende valgt til månens vokter i stedet for førstevalget Leon. Dette selvsagt til Leons store frustrasjon.

Leon finner en slags trøst hos en underjordisk demon som straks klekker ut en ondsinnet plan om å stjele Solen. Noe han lykkes med i alt virvaret etter en heller dårlig første dag på jobben for Milo, som makter å miste Månen. Dermed må han og Solens nye vokter Solar forene sine styrker i jakten for å ta tilbake Solen, samt å finne Månen. Med på veien for å hjelpe er også Glimt, en merkelig skapning skapt av stearin. Sammen opplever de en innholdsrik reise gjennom en fantastisk verden fylt av underlige karakterer.

Milo, Solar og Glimt møter på en mystisk skapning på sin jakt etter Solen

Det er mye å nyte

Historien utfordrer oss og føles frisk og anderledes ut. Den starter forholdsvis komplisert, spesielt i starten kreves det mye oppmerksomhet da masse skjer og mange karakterer blir introdusert.

Men når man omsider lever seg inn i verdenen føles det overkommelig og enklere å følge, også for de små. Det er mye å nyte, både visuelt og dramaturgisk.

Designen oppleves forfriskende anderledes og tiltrekkende, med nydelige fargesammensettinger. Stilen er holdt med en stram og meget gjennomført strek. Karakterdesignen føles meget vellykket med sin modige og forenklet stil. Animasjonen holder høy standard og er holdt på en linje som matcher designen. Kanskje ikke all forsøk på humor føles like vellykket, men det kan også kanskje ha forsvunnet i oversettelsen.

Filmen føles nesten fullkommen, hvor småtingene som skurrer, ikke skurrer nok til å ødelegge det meget positive helhetsinntrykket. Filmen er fylt med karakterer som gjør oss nysgjerrige på deres skjebne og gjør at vi bryr oss.

«Milo – Månens vokter» er en meget vellykket og befriende anderledes film, meget forskjellig fra det meste som kommer fra den andre siden av Atlanteren. Og selv med en mørkt og forholdsvis dyster framvisning, holder den en lett og behagelig tone som underholder både barn og voksne med bravur.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE