ANNONSE

OVERBEVISER: Valerio Mastandrea spiller Massimo, en asosial mann med fortrengte angstproblemer.
FOTO: Tour de Force

Drøm søtt!

Italiensk film om mannlige morstraumer etter morens bortgang imponerer på mange områder, men ikke alle.


Robert Depuis

 28.06.17, kl. 16:01
 03.07.17, kl. 16:27


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: «Fai bei sogni» er basert på en novelle med samme navn skrevet av Massimo Gramellini.

Filmen forteller historien om en middelaldrende mann, som i sine barneår ble brutalt overlatt til seg selv og sin far, etter sin mentalt syke mors bråe død. En død han ble fortalt var et hjerteinfarkt, men som han aldri helt har slått seg til ro med etter mange år. 

Etter en episode med panikklignende symptomer, og en overveldende angst, blir han tvunget til å se tilbake på sitt eget liv, for etter hvert å ta et oppgjør med sin traumatiske barndom og nøste opp i sine egen fornektelse.

Massimo som barn, danser her med sin elskede mor

Dystert særpreg

Regissør Marco Bellocchio jobber veldig nært med foto, og har en veldig observerende stil som tar seg tid til detaljer og nærbilder. Noe som fungerer godt, for å sette filmens stemning. Kameraet følger tett på skuespillerne og holder seg forholdsvis statisk, og etterlater bakgrunnen for det meste uskarpt. Det skaper en nærhet til karakterene som fanger stemningen godt.

Fargene er holdt veldig nedtonet, som gir en ekstra dimensjon til det mørke og dystre særpreget i historien. Hovedpersonen Massimo, i Valerio Mastandrea skikkelse, blir spilt på en utsøkt og subtil måte, en litt utypisk italiensk framtoning.

Faktisk gjør hele skuespillerensemblet en glimrende og overbevisende jobb.

Bérénice Bejo spiller Elisa, som prøver å bryte gjennom Massimos mentale rustning

Men selv med de mange lyspunkter, føles filmen likevel ikke helt optimal. Historiens flyt føles litt merkelig. Tilbakeblikkene som vises i bruddstykker, blir innimellom litt rotete og man undrer seg over den tilfeldige rekkefølgen det virker å ha.

Så selv med et eksepsjonelt og lavmælt skuespill, med en solid regi og nydelig foto, treffer den ikke helt blink. Manuset føles litt for langt med en noe rotete struktur, på det som i utgangspunktet er et interessant blikk på en plaget mann med latente morskomplekser. Den har mye, men dessverre ikke nok til å havne i det øvre sjiktet.

PS! Siste visningsdag på KinoCity torsdag.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE