ANNONSE

Den fullvoksne oksen Ferdinand med det gode hjertet.
Foto/Copyright: Twentieth Century Fox

Akkurat passe søt og morsom

«Ferdinand»: Folkene bak «Istid»-filmene har børstet støvet av Disneys rørende kortfilmklassiker fra 1938 med en dataanimert og fartsfylt langversjon.


Robert Depuis

 27.12.17, kl. 13:12
 09.01.18, kl. 10:26


ANNONSE
ANNONSE

 

FILM: Filmen er basert på den samme boka av Munro Leaf (Historie) og Robert Lawson (Illustrasjoner) som Disneys legendariske kortfilm fra 1938. Den som til stadig dukker opp på Disneys julekavalkade på TV-apparater i de mange hjem, og fyller generasjoner med tårevåt nostalgi. Her kommer langfilmversjonen fra et konkurrerende filmstudio, nemlig fra folkene bak «Istid»-filmene.

Den klassiske tegneanimasjonen fra 1938 er byttet ut med nåtidens foretrukne animasjonsuttrykk, nemlig computeranimasjonen, og inn har flere bi-karakterer dukket opp. Noen viktige for den dramaturgiske oppbygningen. Andre mest for å skape moro og god stemning.

Kalven Ferdinand med sin venninne Nina

Beist med stort hjerte

Historien starter på en gård i Spania, som har spesialisert seg på å avle opp fryktinngytende okser for å kjempe mot berømte matadorer. Her finner vi kalven «Ferdinand», som ikke er som de andre testosteronstyrte kalvene. Han er nemlig mer glad i livets innhold av vakre og velduftende blomster.

Når Ferdinand imidlertid får erfare oksenes sanne fremtid, rømmer han og finner tilflukt på en vennligsinnet gård langt vekk. Her vokser han opp til et mektig beist med et stort hjerte og lever en tilsynelatende fredelig tilværelse.

Men det går ikke lang tid før fortiden innhenter han, når han ulykksalig setter seg på en bie og forvandles til en okse med mektige destruktive krefter.

Den beste og den mest imponerende matadoren på leting etter den mest fryktløse okse.

Sjarmerende

Enkelte temaer i filmen er i utgangspunktet ganske mørke, men små innblikk i den forholdsvis mørke materien er kamuflert på en diskre måte, og filmen føles oppløftende og livlig. Kvaliteten på animasjon og design oser som vanlig av topp kvalitet, om ikke like detaljert som hovedkonkurrent Pixar.

«Ferdinand» har heller ikke helt klart å treffe magien fra den tegnefilm-originalen fra 1938, men det er muligens min nostalgi som overkjører sansene.

I stedet har filmen funnet sitt eget yndige utrykk, og fylt det med nok av humoristiske og dramaturgiske krefter til at man lever med og blir forført og sjarmert av den store oksen «Ferdinand» og hans kompanjonger.

De fisefine hestene er i konstant konflikt med de grovkornete oksene.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER


FØLG DRAMMEN LIVE24 PÅ FACEBOOK

TILBAKE TIL FORSIDEN


ANNONSE